Tanka (dikt)

Tanka (短歌, «kort dikt») er en gammel japansk diktsjanger uten rim, som består av 31 moraer fordelt over fem verslinjer: 5/7/5/7/7. Denne diktformen er den dominerende diktformen i klassisk japansk poesi, kalt waka, fra 7. århundre og frem til i dag. Diktene har ingen tittel.

Tanka-dikt ble først funnet i diktsamlingen Man'yōshū fra 13. århundre, og navnet ble brukt til å skille denne diktformen fra chōka («lange dikt»). Tanka-formen ble raffinert i Kokinshū, en diktsamling fra Heian-perioden (794-1185).[1] Etter at «chōka»-diktformen, og andre mindre diktsjangre, praktisk talt forsvant på slutten av 8. århundre, ble tanka så å si synonym med «waka». Siden omtrent 1900 har ordet «tanka» erstattet ordet «waka» når man snakker om tradisjonell japansk lyrikk (til forskjell fra kanshi, japansk lyrikk skrevet i kinesisk stil).[2]

Den japanske keiserfamilien holder hvert år en diktopplesningsseremoni ved Keiserpalasset i Tokyo, på nyåret, der en orator leser opp tanka-dikt som keiserfamiliemedlemmene selv har skrevet om et gitt tema.[3]

Kjente tanka-diktereRediger

LitteraturRediger

  • Japan: An Illustrated Encyclopedia, Kodansha Ltd., 1993, s. 1527
  • Keene, Donald, Dawn to the West: Japanese Literature of the Modern Era - Poetry, Drama, Criticism (A History of Japanese Literature, Volume 4), Columbia University Press, 1999

ReferanserRediger

  1. ^ Pulvers, Roger (11. april 2015). «Takuboku Ishikawa: engaged observer». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 9. juli 2016. 
  2. ^ «Tanka». Japan: An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 1527. ISBN 4-06-205938-X. 
  3. ^ «In annual poem, Emperor recalls trip to Palau to mourn war dead». The Japan Times Online (engelsk). 14. januar 2016. ISSN 0447-5763. Besøkt 9. juli 2016.