Åpne hovedmenyen
Elva Tanais og den greske kolonien med samme navn, samt andre greske kolonier ved nordkysten av Svartehavet.
2017

Tanais (gresk: Τάναϊς) er det tidligere navnet på elva Don i Russland. Strabo (Geografika 11.1) betraktet den som grensa mellom Europa og Asia.

I antikken var Tanais også navnet på en by i Dons delta, helt nordøst i Azovhavet, som grekerne kalte Meotissjøen. Tanais lå rundt 30 km vest for dagens Rostov-na-Donu. Det sentrale byen ligger på et platå med en høydeforskjell på opp til 20 meter i sør. Den avgrenses av en naturlig dal i øst, og ei kunstig grøft mot vest.

Innhold

Tanais' historieRediger

Utgravninger har vist at stedet hvor Tanais lå var bebodd har vært bebodd siden bronsealderen, lenge før grekerne grunnla et emporium der. Greske handelsmenn ser ut til å ha hatt kontakt med nomader i distriktet så tidlig som på 600-tallet f.kr., men uten en formell, permanent bosetning. Antikkens greske kolonier ble dannet på to forskjellige måter, apoikiai som ble dannet av innbyggere fra hjemsteds-bystaten, og emporia som var rene handelsstasjoner. Tanais ble grunnlagt sent, på 200-tallet f.kr, av handelsmenn og eventyrere fra Milet, og utviklet seg raskt til et emporium ved det hellenistiske kulturområdets aller nordøstligste ytterkant. Den var et naturlig sted først for handelen med steppene, som strakte seg østover som et sammenhengende gresshav helt til Altai, skyternes hellige land, og dernest for handelen på Svartehavet, som var omringet med gresk-dominerte havner, og for det tredje for handel fra det ugjennomtrengelige nord, med pelsverk og slaver fraktet nedover Don. Strabo nevner Tanais i sin Geografika (11.2.2).

Byen, som ble styrt av en archon, lå i den østligste utkanten av territoriet til kongene av Det bosporanske rike. En større endring i sosial betydning vises i de arkeologiske utgravningene ved at propyleaporten som knyttet havneområdet til byens agora ble fjernet, og dette åpne senteret for offentlig liv ble i Romertiden bebygget av et palass-bygning for kongene av Bosporos. For første gang var det nå klientkonger i Tanais: Sauromates (175-211) og hans sønn Rescuporides (ca. 220), som begge to etterlot seg offentlige inskripsjoner.

I 330 ble Tanais ødelagt av goterne, men stedet var sammenhengende bebodd helt til andre halvdel av 400-tallet. Men gradvis ble vannveien opp til byen gjenfylt av silt og mudder, sannsynligvis som følge av avskoging, og senteret for aktivitet i området flyttet, muligens til byen Azov, halvveis til Rostov.

Arkeologi i TanaisRediger

I 1823 var I.A. Stempkovskij den første til å knytte stedets synlige arkeologiske minner, som stort sett var fra romertiden, til det «Tanais» som ble nevnt i gamle greske kilder.

Systematiske arkeologiske utgravninger begynte i 1955. Et felles russisk-tysk lag har nylig foretatt utgravninger i Tanais, med målsetningen å avdekke byens sentrale agora, og å definere utstrekningen av hellenistisk påvirkning på urbanismen i den Bosporos-greske byen, samt å studere byens defensive strategier mot de omkringliggende nomadekulturene.

I dag ligger det en arkeologisk park og museum i Tanais.

I hans siste bok Jakten på Odin argumenterte Thor Heyerdahl for en hypotese om forbindelser mellom Tanais og forhistoriens Skandinavia. Under forarbeidet til boken utførte han endel arkeologisk forskning i Tanais.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger