Symfoni nr. 7 (Mozart)

Symfoni nr. 7 i D-dur, KV. 45, av Wolfgang Amadeus Mozart, ble skrevet ferdig i Wien i januar 1768 etter at familien hadde komme tilbake fra Olomouc og Brno i Mähren. Symfonien er i fire satser. Den første framføringen var trolig en privat konsert.[1] Symfonien ble omarbeidet og ble overtyren til operaen La finta semplice, K. 51,[2] komponert og framført seinere samme året, og overtyren ble igjen seinere omformet til en ny symfoni, i Köchel 1964 (K6) som K. 46a. Autografen på partituret blir i dag bevart i Staatsbibliothek Preusischer Kulturbesitz i Berlin.[2]

Symfoni Nr. 7 i D-dur,
KV. 45
Symfoni av Wolfgang Amadeus Mozart
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1768
PremieredatoMars 1768
Revidert1768
Typisk lengde10:58
Satser/akter4

Satser og instrumentering rediger

For den originale (K. 45) versjonen var instrumenteringen strykere, 2 oboer, 2 horn, 2 trompeter, pauke, fagott, continuo. For den symfoniske overtyren (K. 46a) ble trompetene erstattet med fløyter, en ekstre fagott ble lagt til og en tok bort paukene.[1][3]

  1. Allegro, 4/4
  2. Andante, 2/4
  3. Menuett og Trio, 3/4 (denne satsen ble fjernet fra overtyre-versjonen)[3]
  4. Molto allegro, 2/4

Framføring rediger

Ifølge musikkanalytikeren Neal Zaslaw ble K. 45 første gang framført på en konsert holdt av prinsen av Galitzin, den russiske ambassadøren, i Wien seint i mars 1768.[1] K. 46b-versjonen ble hørt på premieren til La finta semplice, i Salzburg den 1. mai 1769.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Zaslaw, s. 114–18
  2. ^ a b Mozart, Wolfgang Amadeus (2005). Die Sinfonien I. Kassel: Bärenreiter-Verlag. s. s. XI.  ISMN M-006-20466-3
  3. ^ a b c Osborne, s. 40

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger