Svovelsopper

soppslekt

Svovelsopper (Hypholoma) er en slekt av sopper i skivesoppordenen. Sporene produseres i basidier i hymeniet som dannes i et skiveformet hymenofor. Svovelsoppenes viktigste kjennetegn er det nesten svarte sporepulveret som oftest har en fiolett tone.[2] Slekten inneholder både den spiselige svovelsoppen og den giftige besk svovelsopp.

Svovelsopper
Nomenklatur
Hypholoma
(Fr.) P.Kumm.
Populærnavn
Svovelsopper
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenSkivesoppordenen
FamilieStrophariaceae
Økologi
Antall arter: 44 [1]
Habitat: Sapotrof
Utbredelse: Global
Inndelt i
  • Se inndeling

Navn rediger

Slektsnavnet Hypholoma er sammensatt av de greske ordene hyphe som betyr «nett, vev» og loma som betyr «kant».[3]

Beskrivelse rediger

Svovelsoppene kjennes også på at de har en ytre hylle. Rester etter denne delen av yngre fruktlegemer kan ofte kan ses på hattkanten som en tynn hinne eller et slør, og svake rester på stilken.[3]

Under hatten produseres sporene i hymeniet som kler et hymenofor formet som kantstilte radiære skiver. Skivene er tilvokste til stilken, blekt gule til og begynne med, men mørkner etter hvert som sporene modnes og farger dem grålige til gråfiolette.[4] Sporepulveret har en svart farge med fiolett tone.[2]

Alle slektens arter er sapotrofe, det vil si at de vokser på døende organisk materiale. De vokser gjerne i knipper, eller enkeltvis på stubber, særlig bartrestubber,[5] men også på stubber av bjørk.

Arter rediger

Slekten har 44 arter ifølge Catalogue of Life.[1]

Noter rediger

  1. ^ Ifølge Artsdatabanken. Global Biodiversity Information Facility oppgir navnet som et synonym for Bogbodia uda, og navnet er heller ikke akseptert av Catalogue of Life.

Referanser rediger

  1. ^ a b Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Abbott, J., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., et al. (2023). Catalogue of Life Checklist (Versjon av 12. januar 2023). Catalogue of Life.
  2. ^ a b Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 112. ISBN 8276431615. 
  3. ^ a b Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 230. ISBN 8202195802. 
  4. ^ Marstad, Per (1999). Sopp. Landbruksforl. s. 72. ISBN 8252924077. 
  5. ^ Høiland, Klaus (1984). Norsk matsopp. Universitetsforl. s. 94. ISBN 8200062279. 

Eksterne lenker rediger