Sverre Matheson Halbo
Sverre Matheson Halbo (1899–1991) var en norsk jurist og offiser. Han var slektsgransker og skrev flere bøker om sin slekt. Han arbeidet i Norges gullsmedforbund i 36 år. Halbo var med på å starte landsforeningen Bygg ditt land etter krigens slutt i 1945 og var styreleder i 14 år i foreningen. Han vokste opp i en sterkt religiøs familie, men var siden med på å starte Human-Etisk Forbund, og arbeidet mye med borgerlige alternativer til kristne seremonier.
| Sverre Matheson Halbo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. des. 1899 Christiania | ||
| Død | 27. juli 1991 (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Høyesterettsadvokat og adm. direktør | ||
| Akademisk grad | Embetseksamen | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | jurist og offiser | ||
| Ektefelle | Erna f. David-Andersen | ||
| Far | Peter Thoretius Halvorsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
| Medlem av | Human-Etisk Forbund | ||
Oppvekst rediger
Sverre Halbo vokste opp i det daværende Kristiania med seks brødre. Deres far, Peter Thoretius Halvorsen, var en strengt religiøs, handlekraftig industrimann og entreprenør.[2],[3]. Han var betydningsfull og respektert i religiøse miljøer i Kristiania/Oslo. Han startet en fabrikk for «sportslær». Denne og stor byggevirksomhet gjorde ham til en velstående mann. Han finansierte, eller oppførte på egne tomter, forsamlings-, kontor- og prominente boligbygg, mange for religiøse organisasjoner.[4] Blant byggene var Nordens største forsamlingshus, Calmeyergatens misjonshus, med plass til 5000 personer. Han drev søndagsskolevirksomhet i 50 år og var søndagsskolelærer i 35 år.
Etter hvert som Sverre Halbo nådde ungdoms- og voksen alder, fikk han stadig større problemer med farens strenge tro og de kristne dogmene. Det preget ham resten av livet, og han meldte seg ut av statskirken.
Interesser og livssyn rediger
Halbo hadde mange interesser. Blant dem kan nevnes speidersaken, der han bl. a. var redaktør for tidsskriftet Speideren, 1921–1923. Han var meget opptatt av familie, egne røtter og slektsforsking generelt.
Han engasjerte seg sterkt i gjenreisingen av Norge etter krigen og human etikk. Han deltok i samfunnsdebatten, spesielt om religion og etikk.
Halbo var et skrivende menneske. Han forfattet en rekke bøker og bokkapitler, bl. a. om sin slekt og human-etiske emner. Han ledet bokkomiteer for større verk. Han skrev også innlegg i tidsskrift og aviser, sanger, mm.
Sitt livssyn uttrykket han slik:
Jeg er takknemlig for det uforklarlige livet. Men jeg retter ikke takken til et himmelsk vesen som avler barn med en jordisk kvinne, og som fordømmer og straffer etter døden det som han selv har skapt. Kjernen i høyere religioner og livsanskuelser er gjensidighetsprinsippet, det etiske krav.
Sverre Matheson Halbo[5]
Utdannelse rediger
- 1918: Eksamen artium
- 1918–1920: Krigsskolen, lavere avdeling (vernepliktig offiser)
- 1919–1923: Jusstudier, juridisk embedseksamen
- 1939: Vernepliktig rittmester (kavaleriet)
Stillinger rediger
- 1923–1926: Dommerfullmektig, og konst. kriminaldommer i Orkdal og Oslo
- 1927–1929: Egen praksis som advokatfullmektig
- 1929–1959: Egen praksis som høyesterettsadvokat (deltid)
- 1934–1959: Juridisk konsulent og sekretær for Norges Gullsmedforbund og redaktør for tidsskriftet Gullsmedkunst (deltidsstilling)
- 1943–1945: I tysk krigsfangenskap
- 1959–1970: Administrerende direktør i Gullsmedfagets rasjonaliseringsselskap
Norges Gullsmedforbund og Gullsmedfagets Rasjonaliseringsselskap rediger
Sverre Halbo ble ansatt i Norges Gullsmedforbund (NGF) i 1934, i en vanskelig tid for bransjen. Forholdene ble bedre inntil krigen kom i 1940.
I 1959 ble NGF omorganisert. Et eget selskap, Gullsmedbransjens rasjonaliseringsselskap (GULLRA) ble etablert, med Halbo som adm. direktør. GULLRAs formål var å ivareta bransjens generelle utadrettede virksomhet, strategi og markedsføring.
GULLRA drev også kompetanseheving ved kurs, opplæringsmateriell mm. Dette førte til en sterk oppgang for hele bransjen. (Navnet på selskapet ble endret i 1984 til Gullsmedbransjens servicekontor.)
Slektsgransking rediger
Halbo var meget interessert i gransking av sin egen og andres slekter[6]. Han skrev et stort verk om egen familiebakgrunn «Toreidætten fra Romerike» Slekten ble ført tilbake til midten av 1500-tallet ved storbonden Jeppe Toreid fra Blaker i Romerike. Boken utkom i 1945, men var i hovedsak skrevet før krigen. Den ble mottatt som «et viktig bidrag til norsk bygdehistorie og sleksforskning, velskrevet med interessant innhold og stor grundighet»[7], Arbeidet ble videreført i flere slektsbøker, bokkapitler, artikler, og han var formann i bokkomiteen for trebindsverket Bygdebok for Aurskog Blaker[8].
Ullernåsen vel rediger
I perioden 1942-47 var Halbo formann i Ullernåsen vel. Vellets historie ble dokumentert i en jubileumsbok.
Krigsfangenskap rediger
Norske offiserer fikk i 1942 ultimatum fra tyskerne. Enten gi sitt æresord på ikke å motarbeide den tyske okkupasjonsmakten, eller bli satt i tysk fangenskap. Av ca. 1500 offiserer var det bare en håndfull som ga æresord. De øvrige, blant dem Halbo, ble sendt til fangenskap i Schildberg (Ostrzeszow på polsk) i Polen og deretter til Luckenwalde i Tyskland, fra 1943 til krigens slutt [9]
Bygg ditt land rediger
Landsforeningen Bygg ditt land (BDL) ble etablert rett etter krigens slutt i 1945, med formål å bidra i gjenoppbyggingen. Sverre Halbo var med på å starte BDL. Fra starten var Halbo formann i arbeidsutvalget. Han ble nestformann i 1949 og formann i tiden 1954–1967. BDL var et idé- og debattforum. Ved sine årlige «tiltaksmøter», som hadde stor deltakelse og pressedekning over hele landet.[10] Dessuten tok BDL initiativ til prosjekter på mange områder.[11],[12] Over 400 byer og herreder var medlemmer, samt store og små industribedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som politikere og industriledere. Toppolitikere, industriledere, gründere m.fl., var valgt inn i styrer, komiteer og studiegrupper, og de var foredragsholdere.[13],[14]
Human-Etisk Forbund rediger
Sverre Halbo var med på å starte Human-Etisk Forbund i Norge (HEF) i 1956. Halbo var visepresident fra 1957 til 1963 og medlem av HEFs Råd 1957-87.
Halbo var spesielt opptatt av borgerlige alternativer til kristen markering av livets store høytider: navnedag (dåp), ungdomsfest (borgerlig konfirmasjon), bryllup (vigsel) og borgerlig gravferd.
Han laget flere samlinger av egne sangtekster til bruk ved alle høytidene. Mange av sangene hadde egen melodi av komponisten Sparre Olsen. Sangene fikk generelt god mottakelse i pressen[15], men blant kristne kommentatorer var det ikke stor begeistring[16].
Halbo startet kurs for talere ved borgerlig gravferd. Han holdt en mengde slike taler og utarbeidet eksempler på taler til dette engasjerende, men følelsesmessig vanskelige virket. Halbo tok også initiativ til borgerlig navnedag som alternativ til dåp.[17]
Foruten innsatsen for de borgerlige seremoniene, deltok Halbo i samfunnsdebatten om etikk uavhengig av religion.[18]
Utmerkelser rediger
Sverre Halbo fikk utmerkelsen Den grønne lilje av Norsk speiderguttforbund. Han mottok Norges Gullsmedforbunds hedersnål og Kongens fortjenstmedalje, begge i gull. Han ble utnevnt til æresmedlem i Human-Etisk Forbund.
Bibliografi rediger
- Norges advokater og sakførere, Aschehoug, 1933
- Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-1957, NGF, 1957
- Norges Gullsmedforbund i 1957-97, medforfatter Berit Røhne, NG, 1997
- Gullsmedmestre i Oslo 1934-54, NGF, 1954
- Toreidætten fra Romerike, Jacob Dybwads forlag, 1945
- Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo, 1963
- Storbonden Jeppe Toreids forfedre, i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind IX,1984, s. 176-191
- Mine slektninger - Konsangvinitetstavle, 1987
- Ullernåsen, medforfatter Ingeborg Flood, Ullernåsen vel, 1962
- Æresordet,skuespill, 1945, i serien «Tidsdokumenter», skrevet i tysk krigsfangenskap. Framført som hørespill i Dansk Radio
- Rasjonell arbeidsordning for sakførere, Den Norske Sakførerforening, 1951
- Sanger ved årets og livets høytider, melodier av Sparre Olsen og andre, 1968, utg. 2, 1982
- Nye sanger ved gravferd, melodier av Sparre Olsen og andre, Forlagssentralen, 1979
- Sanger ved navnedag, 1981
- Hvorfra, hvorfor, hvorhen?, Samtiden, nr 1, 1978, s. 18-25
- Er vår gudsforestilling etisk?, Aftenposten debatt, 08.05.1979
- Krever kirken rettroenhet?, Aftenposten debatt, 07.01.1980 og 21.01.1980
Referanser rediger
- ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 20. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fru misjonær Samset og konsul H. M. Hansen: En kristen hedersmann minnes - Fabrikkeier P. Th. Halvorsen, Vårt Land, 12.02.1952
- ^ Fabrikkeier P. Th. Halvorsen 1852 – 11.02. – 1952, Aftenposten, 10.02.1952
- ^ Fødselsdager: P. Th. Halvorsen, Morgenbladet, 09.02.1932
- ^ Andreas Riis, Th. Skullerud (red.): Studentene fra 1918 – et 50-års jubileumsskrift, Oslo 1968
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Matheson_Halbo
- ^ Se f. eks.: Olaf Børke: Et vakkert gårds- og ættehistorisk verk: Toreidætten fra Romerike, Nationen, 14.02.1946.
- ^ Eyvind Lillevold: Bygdebok for Aurskog og Blaker Bind I-III, 1963 – 1968
- ^ Hallvard Sand Bakken m. fl.(red.) I tysk krigsfangenskap - Norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945, Gyldendal, 1950
- ^ Se f. eks.: Tungindustrien må ikke desentraliseres, Morgenbladet, 25. februar 1967 og flere artikler i samme nummer
- ^ Se .eks. Ole Valle: Skog-ABC – for folkeskolen og framhaldsskolen, BDL, 1954
- ^ Spare-ABC – for barn og ungdom, BDL, 1956
- ^ Bygg Ditt Land gjennom 10 år, BDL, 1955
- ^ Johan Myklebust: Bygg Ditt Land gjennom 25 år, 1945-1970, BDL, 1970
- ^ Se f. eks. Mikjel Sørlie: Sanger ved årets og livets høytider, Dagningen, 28.04.1969
- ^ Se f. eks. Kåre Pettersen: Salmebokutkast for moderne hedninger, Kronikk i Vårt Land, 12.05.1969
- ^ Kari Vigeland: Nekrolog over Sverre M Halbo, Humanist, nr 5/1991
- ^ Se f. eks.: Biskop Dagfinn Hauge: Om rettroenhet, Aftenposten debatt, 11.01.1980