Bygg ditt land
Landsforeningen Bygg Ditt Land (BDL) ble etablert rett etter krigens slutt i 1945, med formål å bidra i gjenreisingen i samarbeid med myndigheter og offentlige institusjoner med lignende formål, ved å være et idé- og debattforum og kompetansesenter. Byer, herreder, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner ble medlemmer. I sine vel 30 år bidro BDL vesentlig til distriktsutvikling, industrireising og kompetanseutvikling.
| Landsforeningen Bygg Ditt Land | |||
|---|---|---|---|
 Bygg Ditt Lands Skogmerke | |||
| Stiftet | 30. oktober 1945 | ||
| Virkeområde | Hele Norge | ||
| Tjenester | Idéskaping, tilrettelegging, rådgiving, konsulenttjenester | ||
| Medlemmer | Kommuner, organisasjoner, bedrifter, enkeltpersjoner | ||
| Oppløst | 1976, innlemmet i Norske Kommuners Sentralforbund (KS) | ||
Etablering rediger
Det var enorme behov for gjenoppbygging etter krigens ødeleggelser 1940 - 1945. Planer for en landsdekkende forening som skulle bidra til dette målet, ble diskutert blant norske offiserer som var tyske krigsfanger i Polen / Tyskland[1]. Kaptein Jon Dugstad hadde idéen og var drivkraft i etableringen. Allerede 30.10.1945 ble BDL formelt etablert[2],[3]. .
Ledelse rediger
Høyesterettsjustitiarius og leder for Hjemmefronten under krigen Paal Berg var styreformann fra starten til 1949, og høyesterettsadvokat Sverre Matheson Halbo var leder for arbeidsutvalget. Svenere styreformenn var professor Jens Bache-Wiig 1949-1951, direktør Haakon Eeg-Henriksen. 1951- 1954, høyesterettsadvokat Sverre M Halbo 1954-67, direktør Carl Armin Fürst 1967-71, Johs Rød 1971-1974, (ukjent) 1975-1975 [4]. Ordførere i BDLs råd var professor Didrik Arup Seip fra starten til 1958, ekspedisjonssjef Einar Boyesen 1958-1962, generaldirektør Aage W. Owe 1962-1971, ordfører, rådmann K. M. Havig 1972-1974, (ukjent) 1975-1976.
Initiativtakeren, kaptein Jon Dugstad var BDLs generalsekretær, senere direktør, fra starten og helt til BDL ble oppløst i 1976.
Medlemmer rediger
Mer enn 400 byer og herreder ble medlemmer allerede i de første 10 årene, samt store og små industribedrifter, banker, organisasjoner, mange toppolitikere, bedriftsledere, gründere og andre enkeltpersoner.
Arbeidsform rediger
Tiltaksmøter rediger
BDLs årlige «tiltaksmøter» strakte seg over to dager. De samlet industriledere, toppbyråkrater og politikere til foredrag og debatt. Foredragsholdere var landets beste eksperter og fagfolk på sine områder. Temaene var brede og overordnede, og formålet var å gi inspirasjon, motivasjon og kontakter til bearbeiding / gjennomføring av lokale tiltak.
Prosjekter rediger
Viktige temaer på tiltaksmøtene ble fulgt opp i prosjekter, enten startet i BDL eller lokalt i kommuner og bedrifter.
Studiegrupper og utredninger rediger
Viktige temaer ble også utdypet og videreført ved studiegrupper.
Mange av landets mest innflytelsesrike og kunnskapsrike personer var tillitsmenn og -kvinner i styrer, komiteer og studiegrupper.
Mange kommuner etablerte tiltaksråd / -nemnder for videreføring av temaene presentert i tiltaksmøtene.
Fokusområder rediger
Det var enorme behov etter krigens ødeleggelser. BDL var involvert og bidro på mange områder. Noen viktige er beskrevet nedenfor.
Opplysnings- og kompetansesenter rediger
Tiltaksmøtene var kilde til ideer, erfaringsutveksling og ny kunnskap. Med sine tillitsmenn og -kvinner, og sitt store kontaktnett, kunne BDL gi råd og hjelp med å finne sakkyndige. BDL laget opplysningsmateriell og pressemeldinger. Når de var i Oslo, kunne medlemmene låne kontorplass og møterom. BDL hadde god kontakt med presse og myndigheter og kunne formidle kontakt for medlemmer.
Generalsekretær Dugstad reiste rundt i landet, samlet informasjon, holdt bygdemøter og konferanser, ga råd og drøftet tiltak.
Distriktsutvikling rediger
Distriktsutbygging var viktig for å utnytte et stort potensial utenfor byene og motvirke sentralisering. BDL bidro[5], bl.a. med bistand ved etablering og lokalisering av næringsvirksomhet i distriktene, spesielt småindustri. BDL samarbeidet med kommunene om områdeplanlegging, veibygging, å finne egnede tomter og bygninger som kunne tilpasses til nye formål, etc.
Det ble arbeidet mye med skog og jord.
Skogreising rediger
Skogreising[6] var viktig for å skaffe verdifullt tømmer til innenlandsk behov så vel som for eksport. Dessuten ville man bøte på ødeleggelse i skogene etter krigens ødeleggelse. For skogreisingen var spesielt skogrekruttskolene sentrale. Slike eksisterte før krigen og ble startet opp igjen av BDL i samarbeid med Forsvaret, Skogvesenet og kommuner. Skogrekruttskolene var basert på arbeid utført av arbeidsdyktige (ikke-stridende) militære rekrutter. Disse arbeidet med skogreising i tillegg til militære disipliner, til nytte for både Forsvaret og det sivile samfunnet. 29 skogrekruttskoler ble gjennomført landet rundt. Det ble plantet ca. 4,4 millioner gran, furu og andre tresorter. Videre ble det grøftet 6 000 m, og utført skogrydding på ca. 8 000 dekar, bygget veier, broer og klopper og utført større og mindre arbeid på ca 80 kilometer veier.
Dette førte også til skogdugnader og annen aktivitet i mange kommuner.
Jordvern rediger
På vestlandskysten hadde det vært lang tradisjon for å brenne jord, av mangel på ved og torv. P.g.a. dette var ca. 50 000 dekar god dyrkingsjord gått tapt. Arbeid i BDL i samarbeid med Lanbruksdepartementet og Det norske myrselskap førte til en ny «lov om vern mot jordøydelegging» i 1949. Det førte til slutten på ødeleggelsen.
Satsing på de unge rediger
BDL oppfordret ungdom til å plante trær på en liten lånt teig på familiens grunn. Når trærne ble hogstmodne, skulle planteren eie tømmer til eget hus eller salg. BDL fikk utarbeidet en lærebok: «Skog-ABC»[7] i samarbeid med Kirke- og undervisningsdepartementet m.fl. Den ble pensum i folkeskolen og framhaldskolen. Boken ble også tatt i bruk i flere andre land. 70 000 elever fikk skogopplæring.
Videre ble boken «Spare-ABC»[8] utarbeidet i samarbeid med bl. a. Den norske bankforening.
Unge ble invitert til å delta på bygdemøter, både for å bidra med ideer og som en opplærings- og modningsprosess.
Industrireising rediger
Generelt bidro BDL bl.a. til oppstart av hjemmeindustri, småindustri, markedsanalyser, bedriftsøkonomiske analyser og annet konsulentarbeid. Enkelte større prosjekter er nevnt nedenfor.
Boligbygging rediger
I 1945 var det underskudd på ca. 100 000 boliger, delvis p.g.a. ødeleggelse under krigen og delvis oppstått før 1940. BDL tok opp styrking av boligbygging på mange tiltaksmøter med foredrag om bruk av nye materialer, ny teknologi og rasjonelle byggemetoder. BDL søkte myndighetene om forbedring av byggeforskrifter og tillatelse til bygging av ferdighus. Det bidro til intensivering av husbygging. Det førte også til produksjon av store antall pre-fabrikerte hytter, mange eksportert til England.
Tang og tare rediger
Tang og tare representerte store potensielle verdier for industriell utnyttelse. BDL arbeidet i mange år for å øke interessen, tross mye skepsis. Firmaet Protan var en pioner innen produksjon av alginat. Innovativt høsteutstyr ble utviklet, og det ble bygget siloer langs kysten for oppsamling av tang og tare for mange anvendelser. Det ble også en vesentlig eksport. Firmaet Algena startet produksjon av tangmel og karrageen. Flere firmaer startet opp etter hvert. Det største, FMC Corp, overtok produksjon utenfor Haugesund fra Protan. I 2020 ble det høstet mer enn 200 000 tonn grisetang og stortare, som ble benyttet i flere enn 100 produkter innen næringsmidler og medisin. .
Oppdrett av ferskvannsfisk rediger
Det ble startet oppdrettsanlegg etter bistand fra BDL, og i 1970 var produksjonen av oppdrettsfisk 500 tonn. Dessuten hadde BDL fokus på kultivering av fiskevann ved utsetting av yngel og andre tiltak.
Delproduksjon / Underleveranse rediger
Allerede fra 1946 oppfordret BDL bedrifter til å engasjere små firmaer til å produsere deler til større produkter. Det kunne bidra til mer effektiv utnyttelse av arbeidskraft og kostbart produksjonsutstyr, redusere behovet for nye investeringer, men også føre til oppstart av nye bedrifter. Dette var vanlig i andre land – i første rekke USA – men var lite kjent i Norge. BDL arrangerte studietur til USA og skaffet mange små bedrifter oppdrag i tre- og metallindustri.
Oppfinnerkontor rediger
Etter flere års arbeid henvendte BDL seg til Industridepartementet for å få etablert et oppfinnerkontor. Det resulterte i et veiledningskontor for oppfinnere. Kontoret gjorde vurdering av ideer og oppfinnelser og nytten av patentbeskyttelse.
Oppløsning rediger
Ettersom årene gikk, ble mye av BDLs arbeid overtatt av stat og kommuner, private organisasjoner og bedrifter. I 1972 ble BDLs møter og løpende oppgaver overført til Kommunenes sentralforbund (KS), hovedorganisasjonen for kommunale BDL- medlemmer. Bygg Ditt Land ble innlemmet i KS i 1976[9],[10].
Foreningens midler og tiltaksfond ble overlatt til KS.
Referanser rediger
- ^ Hallvard Sand Bakken m. fl. (red.) I tysk krigsfangenskap - Norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945", Gyldendal, 1950.
- ^ Bygg Ditt Land gjennom 10 år, BDL, 1955.
- ^ Johan Myklebust: Bygg Ditt Land gjennom 25 år, 1945-1970, BDL, 1970.
- ^ Kilder: BDLs årsmeldinger 1970-1974. Årsmeldingene 1971-1974 er ufullstendige, og valg ble utsatt. Årsmeldinger for 1975 og 1976 er ikke tilgjengelige.
- ^ Se referansene 2 og 3
- ^ Hermund Kleppa, Minneplate på lerketre på Hermansverk https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/dcdd110e-97c0-4977-9855-1d6c4d7b1ae6/
- ^ Ole Valle m. fl.: Skog-ABC – for folkeskolen og framhaldsskolen, BDL, 1952
- ^ Leif Holte m. fl.: Spare-ABC – for barn og ungdom, BDL, 1956.
- ^ https://snl.no/Bygg_Ditt_Land
- ^ Se f. eks Østlands-posten, 24.01.1977