Sverre Hartmann
Sverre Hartmann (født 2. mai 1917, død 22. september 2003) var en norsk jurist og statsstipendiat, kjent for sin innsats som politifullmektig, etterforsker og etterhvert historiker i forbindelse med det norske landssvikoppgjøret.
Sverre Hartmann | |||
---|---|---|---|
Født | 2. mai 1917 | ||
Død | 22. sep. 2003 (86 år) | ||
Beskjeftigelse | Jurist, historiker | ||
Far | Adeler Hartmann | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hartmann arbeidet blant annet for Undersøkelseskommisjonen av 1945, forsket i tyske arkiver, og var til stede ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. Han er blant annet kjent for bøkene Spillet om Norge (1958), Fører uten folk: Forsvarsminister Quisling – hans bakgrunn og vei inn i norsk politikk (1959, 1970) og Nytt lys over kritiske faser i Norges historie under annen verdenskrig (1965). Hans vilje til uavhengige tilnærmingsmåter til stoffet gjorde han til noe av en frispiller i forhold til det etablerte historiemiljøet.
Han var formann (titulert «Formand») av Det norske studentersamfund i 1955, og var statsstipendiat fra 1968.
Litteratur
rediger- sambok 16 bøker av Hartmann.
- Hartmann, Sverre. «Johan Scharffenberg, mannen og motforestillingen 1869-1969 » I: Samtiden, h.10 (1969)
- norgeslexi.com biografi