Sverddrager

Sverddrager er en art i gruppen levendefødende tannkarper. Den blir opp til 16 cm lang. Den foretrekker en temperatur på 24-28 grader, en pH på mellom 7 og 8.

Sverddrager
Avlsformer av sverddrager
Nomenklatur
Xiphophorus hellerii Heckel, 1848
Populærnavn
sverddrager
Hører til
Xiphophorus, levendefødende tannkarper, tannkarper
Økologi
Habitat:		ferskvann
Utbredelse:		Mexico, Belize og Honduras

Navn

Det er utbredt misoppfatning at navnet «sverddrager» har noe med fabeldyret drage å gjøre. Navnet kommer av at fisken har et «sverd» som den «drar» («drager») etter seg. Det heter dermed «en sverddrager», ikke «en sverddrage», og «flere sverddragere», ikke «flere sverddrager».

Akvaristikk

Sverddrager er en populær akvariefisk, men renrasede sverddragere er nesten umulig å få tak i. Det som finnes er fertile krysninger mellom sverddragere og platy.

Sverddrageren forekommer i en mengde fremavlede oppdrettsvarianter som skiller seg mye fra den naturlige varianten i farge og form på finnene. De fleste har kombinasjoner av gult, rødt og svart, men det finnes avlsvarianter i nesten alle farger. Viltformen er oftest grønnaktig, men tegninger og farger varierer ganske mye fra sted til sted.

Formering

Sverddrageren føder levende unger. Mer nøyaktig er den oviviparisk; eggene klekkes inne i hunnen rett før de kommer ut. Drektighetstiden er rundt fem uker, og kullene består vanligvis av 20-200 yngel. En av faktorene som forårsaker den store variasjonen i kullstørrelse er forekomst av predatorer. Der det er mange rovdyr blir kullene store, men yngelen fødes relativt små. Der det ikke finnes predatorer, blir kullene mindre, men yngelen er større og mer velutviklet. På denne måten overlever omtrent like mange yngel fra hvert kull til kjønnsmoden alder, uansett hvor store kullene er. Andre faktorer som vanntemperatur og hunnens alder kan også ha innvirkning på hvor store kullene blir.

De blir kjønnsmodne mellom åtte og tolv måneders alder.

Kjønnsforskjeller

Det er ganske enkelt å se forskjell på kjønnene. Hos kjønnsmodne hanner er finnestrålene i gattfinnen omdannet til et spisst forplantningsorgan, et såkalt gonopodium. Hunnens gattfinne har normal form.

Hos de fleste hannene er også de nederste finnestrålene i halefinnen dratt ut til et avlangt «sverd», men på grunn av for ekstensiv innkrysning av platy, hvor hannene mangler sverd, hender det at denne attributten er uutviklet.

Oppdrett

I likhet med sin slektning platyen, er den lett å drette. Den passer i de fleste selskapsakvarier. Et passende akvarium bør inneholde en god del planter, gjerne noen flyteplanter. Sverddrageren trenger mye vegetabilsk føde for å trives, og eter gjerne en del alger. Man kan med fordel fôre med biter av squash, kokte erter, kokt brokkoli, forvellet spinat eller spesielt vegetabilsk fôr som selges i dyrebutikken.

Kuriosa

Den 17. april 1998 ble 229 sverddragere med på Spacelab i romfergen Columbia. Sammen med fire Opsanus tau tjente de som forskningsobjekter i oppdraget STS-90. Målet med undersøkelsen var å studere hvordan fiskenes hjerner og sentralnervesystemer ble påvirket av den lave tyngdekraften i bane rundt jorden.

Eksterne lenker

• (en) sverddrager – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) sverddrager i Global Biodiversity Information Facility
• (en) sverddrager hos FishBase
• (en) sverddrager hos ITIS
• (en) sverddrager hos NCBI
• (en) Kategori:Xiphophorus hellerii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Xiphophorus hellerii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Xiphophorus hellerii – detaljert informasjon på Wikispecies
• (en) Xiphophorus hellerii - FishBase