Sundjataeposet
Sundjataeposet er et epos fra Vest-Afrika som forteller om Sundjata Keita (ca 1217–1255); den legedariske grunnleggeren av Maliriket. Eposet er fremdeles levende tradisjon og fremføres av grioter, og det finnes ikke én definitiv versjon av det. En prosagjenfortelling ble imidlertid utgitt av den franskguineanske forfatteren D.T. Niane i 1960, basert på grioten Djeli Mamadu Kuaytés versjon.
Eposet beskrives som «ikke bare Vest-Afrikas men hele Afrikas mest kjente epos. Alle mandinkaer kjenner historien og melodiene»[1] Eposet ble ført nedskrevet i kolonotiden fra 1880, og den eldste fullstendige skrevne versjonen er fra 1913; den neste er Nianes fra 1960. I 1970-årene ble det publisert flere versjoner, og det er nå kjent 8 ulike prosaversjoner og 9 versjoner i verseform.[2]
Handling rediger
«Selv om helten er en historisk skikkelse, blir han tillagt overnaturlige egenskaper slik det er vanlig i muntlige overleveringer. I vestafrikanske epos legges det særlig vekt på heltens underfulle tilblivelse og uvanlige oppvekst. […] Makten bygger på hans barika, et begrp som omfatter både muslimsk 'nåde', 'velsignelse' og animistisk nyama, 'ond magisk kraft.» [2] Sundjatas gode egenskaper er de samme som er allment anerkjent blant mandinkaer og vestafrikanere generelt: respekt for alder og hierarki, høviskhet, gjestfrihet, generøsitet, skjønnhet og mot.[2] Eposet er preget av en synkretistisk form for islam, der animistiske elementer er smeltet sammen med islam.[2]
Eposet har tre hoveddeler: bakgrunn, fødsel og oppvekst; tiden i eksil; og veien tilbake til kongeriket Manden. Eposet legger liten vekt på hans kongegjerning og siste år, men er konsentrert om veien fram til makta.[2]
Sundjata var sønn av kongens andre kone, og var lam fra fødselen av, på grunn av førstekonas magi. Sundjatas mor Sogolon den heslige (eller Bøffelkvinnen) var uskjønn, men var kongens yndlingshustru fordi en spådom hadde sagt at en uskjønn kvinne skulle føde kongen en mektig sønn. Da faren døde ble Sundjata og mora nødt til å flykte, etter at de ha blitt truet av den nye kongen, Sundjatas eldre halvbror. De lever i eksil i sju år. Halvbroren Dankaran Tuman forspiller riket i krig, og flykter. Sundjata vender omsider tilbake, tar makten og befester og utvider riket.[3]
Historien har likhetstrekk med Disneyfilmen Løvenes konge.[4]
Referanser rediger
- ^ Ingse Skattum. «Det levende epos i Vest-Afrika» I: Klassisk forum; nr 2, 1994
- ^ a b c d e Kilde for sitat og vurderinger er Ingse Skattums innledning til Sundjata , 2013
- ^ The Sundiata; an outline by Dr. Janice Siegel
- ^ forlagsomtale av boka, bokklubben.no
Bibliografi rediger
- Sundjata : Manding-folkets epos. Oversatt og med et innledende essay av Ingse Skattum. Bokklubben, 2013. (Verdens Hellige Skrifter; 81) ISBN 978-82-525-8212-3