Stimannsberget naturreservat
Stimannsberget naturreservat er et naturreservat på Skøyen i Sør-Odal, 12 kilometer sør for Skarnes. Reservatet er et fuktig barskogsområde som ble freda den 13. desember 2002. Reservatet dekker 0,4 kvadratkilometer. Formålet med vernet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Spesielle kvaliteter er blant annet biotoper for lavarter som er knytta til et kontinuerlig fuktig bestandsklima og stedvis mye død ved. Statsforvalteren i Innlandet er forvaltningsmyndighet for reservatet.
| Stimannsberget naturreservat | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge[1] | ||
| Ligger i | Sør-Odal | ||
| Verneform | naturreservat | ||
| Areal | 377 hm² | ||
| Opprettet | 13. desember 2002 | ||
 Stimannsberget naturreservat 60°08′30″N 11°45′04″Ø | |||
Landskap rediger
Stimannsberget naturreservat er et område med stort sett gammel granskog på høy bonitet. Naturreservatet ligger i en del av Innlandet der skogen generelt drives intensivt. Man finner derfor få forekomster av skog med kontinuitetsmiljø i dette området. Berggrunnen består av grunnfjellsbergarter. Området har forholdsvis tykk bunnmorene med blokker på overflaten.
Naturreservatet ligger mellom 261 og 325 meter over havet. Trondbølsetervegen, en gammel setersti mellom Trondbøl og Nysetra på Skøi, går igjennom reservatet.
Flora og fauna rediger
Området preges av kompakt gammal granskog med små høydeforskjeller ved munningen av en mindre dal. Barskog på fastmark står for 96 prosent av naturreservatets areal, mens de resterende 4 prosentene består av skog på myr. Osp er det en del av mens lavlandsbjørk er det mindre av. Spredt lavfuruskog finnes. Noen lavarter lever i området og dette indikerer kontinuerlig fuktig bestandsklima. Skogen består av blåbærgranskog og overgangstyper til bærlyngfuruskog og lågurtgranskog. Skogen har stått forholdsvis lenge uten hogstinngrep. I deler av området er det mye død og tørr ved, hovedsakelig av osp, men også av gran. Det vokser også lind i området omkring naturreservatet. Snylteplanten vaniljerot finnes også.
I 1978 fant Jon Bekken den truede rødlistearten og laven huldrestry i urørt og svakt hellende granskog i det som i dag har blitt reservatet.
Elg har et lokalt viktig beiteområde i og omkring reservatet. Reservatet har også en stor spettebestand med blant annet tretåspett, svartspett, grønnspett, flaggspett og tidvis dvergspett. Gråspett hekker fast i reservatet. Rovfuglen vepsevåk, som ellers holder til i Afrika, hekker også i det samme området. Man kan også finne hønsehauk i reservatet, og omkring 17. mai kan musvåk observeres. Sommerfuglen blått ordensbånd lever i dette verneområdet.
Referanser rediger
- ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]