Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Stiklestad Nasjonale Kultursenter, forkortet SNK, er et museum på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag. Det er en nasjonal knutepunktinstitusjon med spesielt ansvar for å formidle kunnskap omkring Olav den hellige, Slaget på Stiklestad og den delen av norgeshistorien som er knyttet til begivenhetene på stedet.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) ligger ved Stiklestad kirkeStiklestad i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. SNK ble opprettet ved stortingsvedtak i 1995.
Hovedinngangen til kulturhuset der også Stiklestad Hotell holder til. Bygget ble reist i 1992.
Fra hovedinngangen. Det skjoldformede kulturhuset er tegnet av arkitekt Jens Petter Askim. Det ble påbygd i 2006.[1]

I SNK inngår middelaldergården Stiklastadir, folkemuseum, den årlige friluftsforestillingen Spelet om Heilag Olav, utstillinger, Olsokdagene på Stiklestad og kulturhusvirksomhet.

Organisasjon

rediger

Stiklestad Nasjonale Kultursenter er organisert som et aksjeselskap hvor Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 50 prosent av aksjene hver.

SNK har ansvaret for den konsoliderte museumsenheten sør i Nord-Trøndelag. i tillegg til SNK består den av Stjørdal Museum Værnes, Levanger Fotomuseum, Nils Aas Kunstverksted og Egge Museum.

Stiklestad Hotell er samlokalisert med Kultursenteret og er et datterselskap av SNK.

Middelaldergården Stiklastadir

rediger
 
Fra spelet Vikingguten ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 2010
 
Langhuset Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Middelaldergården Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Gården består av et langhus, smie, stavline og noen andre små lagerhus.

Langhuset sto ferdig i 2009 og er en konstruksjon av et langhus slik det kunne ha sett ut i slutten av vikingtid. Det består av en gildehall med plass til 100 gjester og en boligdel med sengeplass til 30 personer. Langhuset er 36 meter langt og åtte meter på det bredeste.

I perioden 2013 til 2015 bygges et middelaldersk gjesteloft. På middelaldergårder ble disse brukt som forsamlings- (2. etg), lager- og overnattingslokale. Loftet blir bygget med utgangspunkt i middelalderloft som enda eksisterer. Gjesteloftet blir laftet i teknikken finndalslaft.

Folkemuseet

rediger

Folkemuseet på Stiklestad består av vel 30 bygninger, de fleste er fra 17- og 1800-tallet. Museet har også bortimot 30 000 gjenstander og foto, noen fins i bygningene, men de fleste er oppbevart i magasin. Museet har også et samarbeid med Vegvesenet om ei veghistorisk utstilling, den står i telthuset.

Museet ble stiftet i 1927. Like etter ble de første bygningene satt opp på den første tomta som museet eide, på Verdølatun ved Bakketun i Verdal. Da Verdal kommune kjøpte tomt til stemneplass for «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad i 1951, fikk museet tomt like ved. Senere ble bygningene flyttet fra Verdølatun til Stiklestad og gradvis ble museet utvikla til det omfanget det har i dag.

De fleste bygningene og gjenstandene dokumenterer det gamle bondesamfunnet i Verdal og bygdene omkring. Molåna viser hvordan hovedbygningen på en større gård kunne se ut. Almoåsstuggu representerer det store mellomskiktet av bønder, og på husmannsplassen kan vi ane noe om levevilkår for husmenn og husmannsfamilier mot slutten av 1800-tallet.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Stiklestad lokker med mord (Teknisk ukeblad, 15. juni 2006)

Eksterne lenker

rediger