Stian Bech (1874–1938)
Stian Herlufsen Finne Bech (født 30. november 1874 i Fredrikstad, død 5. desember 1938) var en norsk høyesterettsadvokat.
| Stian Bech | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. nov. 1874[1] Fredrikstad | ||
| Død | 5. des. 1938[2] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat med møterett for Høyesterett | ||
| Barn | Stian Bech | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bech ble student i 1893 og cand.jur. høsten 1898. Han var deretter dommerfullmektig ved Søndre Sunnmøre sorenskriverembede og ved Kristiania skifterett 1900–1909. Han begynte så som overrettssaksfører med eget kontor i Kristiania (Oslo), fra 1915 med møterett for Høyesterett. I perioden 1906–1907 studerte han ved Sorbonne-universitetet.[3]
Bech var spesialist på konkurslovgivning, og gav i 1906 ut det mye benyttede verket Konkurslovgivningen med kommentarer (i 1928 også i ny og utvidet utgave).[3][4]
I aviskronikken «Bochevikerne og den hvite race» i 1920 gikk Bech til harde angrep på styresmaktene i Sovjet-Russland, som han mente var ledet av «de fremmede nationaliteters værste klokslam», da spesielt jøder. Kronikken ble for ettertiden kjent for å ha introdusert Sions vises protokoller i Norge.[5][6]
Stian Bech sr. var far til NS-mannen Stian Bech jr.[6]
Referanser rediger
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, besøkt 10. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 8. desember 1938, «h.r.-advokat Stian Bech døde plutselig i natt. Slemdal, 5. desember 1938.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Fødselsdager». Morgenbladet, 1. desember 1934.
- ^ «Dødsfall». Nationen, 6. desember 1938.
- ^ «Bochevikerne og den hvite race». Nationen, 13. februar 1920.
- ^ a b Michelet, Marte (2014). Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust. [Oslo]: Gyldendal. s. 43-44. ISBN 9788205470446.