Sten Ekroth

Sten Ekroth (født 20. november 1934, død 22. desember 2017) er mest kjent for sin innsats for å renvaske Per Kristian Liland etter justismordet mot Liland. Han er også kjent som manager for Tromsø-gruppa The Pussycats fra 1964 til 1966.

Sten Ekroth
Sten Ekroth 2008.JPG
Født20. nov. 1934Rediger på Wikidata
Død22. des. 2017Rediger på Wikidata (83 år)
Beskjeftigelse Manager, plateprodusent, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

PussycatsRediger

I boka om The Pussycats, Det store popeventyret i 1998 skrev Per Kristian Olsen om Sten Ekroth som sønn av en entreprenør- og eiendomsutvikler som begynte sin karriere som selger av svenske TV-skjermer i Trøndelag, deretter salg av gull, før han ble manager.[1] Ekroth var kjent for sine meget kreative metoder for å markedsføre og gjøre gruppa kjent. Han klarte blant annet å få bandet inn i Sveriges mest populære TV-show, Hylands Hörna, under innsamling for Røde Fjær-aksjonen til Lions. Han var bevisst hvordan de så ut og formet bandets image etter motebildet. Han ga dem også en rød dobbeldekker Londonbuss som bandbuss som også var et kreativt grep for å gi bandet oppmerksomhet, like han framskaffet førstesideoppslag ved at Pussycats ble nektet adgang på restauranter på grunn av sitt lange hår. I denne forstand var Ekroth en norsk-svensk utgave av Andrew Loog Oldham, manager for The Rolling Stones, og Brian Epstein, manager for The Beatles.[1] Ifølge Sverre Kjelsberg og Trond Graff i The Pussycats ville det ikke ha vært Pussycats om Ekroth ikke involverte seg: «I tillegg til å ha penger, var han villig satse på et ukjent band fra Nord-Norge. Han hadde utrolig friske ideer som han satte ut i livet. Han gapte nok over mer enn han kunne svelge.»[2]

Etter PussycatsRediger

Etter at Ekroth sluttet som manager for The Pussycats, ga han ut boken Strengelek i 1967, hvor han blant annet beskyldte navngitte NRK-medarbeidere for korrupsjon.[1]

Liland-sakenRediger

Ekroth var senere involvert i Liland-saken. Han jobbet sammen med sin kone Vibeke for å få en frifinnelse av Per Kristian Liland som var dømt til livsvarig fengsel pluss ti års sikring for dobbeltmord.[3]. Liland hevdet at han var uskyldig dømt. Ekroth publiserte i 1971 en 1 730 sider lang bok som ga et annet bilde av hendelsesforløpet - og en annen morder - enn det dommer og jury kom frem til i rettssaken. Boken var grunnlaget for Per Lilands begjæring om gjennopptagelse den 27. desember 1971. Denne begjæringen nådde imidlertid ikke frem. Da Liland hadde sonet ferdig straffen i 1993 fremsatte han en ny begjæring om gjenåpning. Dette var igjen foranlediget av (blant annet) Ekroths arbeide. Han hadde publisert en ny bok som kom ut i 1991. Etter at domstolene besluttet å gjenåpne saken gikk påtalemakten nå inn for frifinnelse. Uten forutgående bevisførsel ble Liland fullt ut frifunnet av Eidsivating lagmannsrett 21.november 1994. Året etter ble han tilkjent en erstatning på ca. kr 13,7 mill. hvoretter Liland ga Ekroth en gave på kr 2,5 mill. [4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Pussycats' viktige bakmann, NRK
  2. ^ Leirvåg, Kjell Olav: «Pussycats vil gjenskape musikalske minner» Arkivert 20. juli 2016 hos Wayback Machine., Backbeat
  3. ^ Lång kamp för främlings rättSvenska Dagbladet
  4. ^ Hans Flock, Janne Kristiansen, Ingrid Lycke: LILANDSAKENNOU - Norges Offentlige Utredninger 1996

Eksterne lenkerRediger