Steinavær er ei øygruppe i Harstad kommune i Troms. Øygruppa ligger i Andfjorden, mellom Senja og Andøya, og nord for de større øyene Bjarkøya, Grytøya og Sandsøya. Den største øya i øygruppa er Styrmannsholmen. Steinavær hadde fast bosetting til 1912, og ble helt avfolket i 1914.

Indre og Ytre Steinavær er vernet som landskapsvernområde. Mellom 1. mai og 15. juni er det forbudt å gå i land på alle holmer og skjær i fredningsområdet, unntatt Styrmannsholmen, der ferdsel er tillatt hele året. Ved Steinavær finnes et stort korallrev. [1]

Historikk rediger

Rundt forrige århundreskifte var Steinavær mye brukt som fiskevær under vår- og sommerfisket. I 1897 ble øygruppen Ytre Steinavær kjøpt opp av Statens Havnevesen for å kunne hente ut stein til molobygging. Prisen var kr 2 000. Herfra ble det hentet ut enorme mengder av steinblokker på mellom fem og ti tonn som ble fraktet med prammer til moloanleggene på Andenes i Andøy. Det var havnevesenets dampbåt «Andenæs» som trakk prammene. Dette uttaket av steinblokker hadde pågått en tid i forveien og det var et etablert steinbrudd med ekspertise og tilstrekkelig kapasitet før havnevesenet kjøpte øygruppen. Det ble også fraktet stein helt til Segelvik i Kvænangen i Nord-Troms – en distanse på over 40 norske mil fra Steinavær. I Segelvik bygde man en molo på vel 40 meter lengde, mens moloanlegget på Andenes var rundt 450 meter. Arbeidene på begge stedene ble ledet av driftsingeniør A. Dorph.

Eksterne lenker rediger