Statens Havnevesen

Statens Havnevesen var en etat som bygde ut havner rundt om i Norge, særlig fiskerihavner. Etaten eksisterte fra 1841 til 1974.

Statens Havnevesen blei oppretta i 1841. Havneloven fra 1842 regulerte ansvarsforholdet mellom kommunene og staten og åpna for at byene kunne kreve inn havnepenger til utbygging av havner.

Oluf Roll var havnedirektør fra 1861 til 1897 og i hans periode kom det fart i bygging av nye havneanlegg. Etter utbygging av 30 byhavner fram til 1872, satsa Statens Havnevesen på bygging av nye havner med tanke på fiskerinæringa. Utbygging av fiskerihavner blei fra 1873 støtta av Havnefondet, som i tillegg til midler fra statskassa også blei finansiert av eksportavgift på fiskeprodukt. Rundt 800 fiskerihavner blei bygd.[1]

I 1974 blei Statens Havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Losvesenet slått sammen. Den nye organisasjonen fikk navnet Kystverket.

ReferanserRediger

  1. ^ «Historikk- Kystverket». kystverket.no. Besøkt 24. juli 2015.