Åpne hovedmenyen

Stein Herdisson (Steinn Herdísarson), var en islandsk skald som var aktiv en gang på midten av 1000-tallet for de norske kongene Harald Hardråde og Olav Kyrre. Hvis han også er identisk med skalden Hallar-Stein så diktet han også et lengre skaldekvad, en dråpe, ved navn Rekstefja om kong Olav Tryggvasons liv og skjebne. Det er derimot omdiskutert. Noen forskere har argumentert at Hallar-Stein er ukjent islandsk skald fra 1200-tallet.

Stein Herdisson var hirdskald hos kong Harald Hardråde, som selv var skald, og siden hos dennes fredsommelige sønn, kong Olav Kyrre. Skaldskapen lå i ætten, slik det ofte gjør, og moren Herdis var datterdatter av skalden Einar Skålaglam.[1]

Steins kvadRediger

Nizarvísur og UlfsflokkrRediger

Stein deltok i Harald Hardrådes hær i slaget ved Niså i 1062 og kvedet kvadene Nizarvisur («Niså-viser») og Ulfsflokkr fra dette slaget. Førstnevnte handler om slaget og forberedelsene til dette, mens Ulfsflokken handler om Ulf stallar.[2] Nizarvisur er gjengitt av Snorre Sturlason i Harald Hardrådes saga:[3] Kvadene er også gjengitt i Fagerskinna.[4]

Med sverd ved side kongsmenn
til kamp ved Halland rodde.
Fra heite sår fikk blodet
fosse ut i sjøen.

OlavsdråpaRediger

Stein diktet også Olavsdråpa om kong Olav Kyrre. Kvadet omhandler hendelsene i England i 1066, Olavs konflikt med danekongen Svein Estridsson, og deretter kongens fredelige styre og gode egenskaper.[5] Noen strofer av dette kvadet er gjengitt i Morkinskinna[6], i Olav Kyrres saga[7] og i Fagerskinna:[8]

Den svedsterke trønderkongen
vil frede alle sine land
ved største klokskap
Folket liker vel at
anglenes motstander
fast tvinger sine undersåtter til fred.
Olav, født under solen.

Den siste linjen i kvadet tilhører omkvedet. Dette kvadet er ei dråpa, et kvad som har omkved eller stev, i motsetning til en flokk. Dråpa ble regnet for den gjeveste typen kvad.[9]

Et par andre fragementerte vers av ham er også kjent ved at de er sitert i blant annet i Skaldskaparmål.

RekstefjaRediger

Muligens er Stein Herdisson også skalden for dråpa Rekstefja til ære for kong Olav Tryggvason. Det er ett av de ytterst får islandske dråper som blitt fullstendig bevart for ettertiden. Opphavet er derimot omdiskutert blant forskerne. En del hevder at Rekstefja er blitt diktet av en helt ukjent skald ved navn Hallar-Stein rundt år 1200, altså langt senere. Om Stein er Hallar-Stein er en antagelse er tilnavnet kom ettersom han levde så lenge blant hirdmennene i den norske kongshallen. En annen teori, fremmet av de som støtter teorien om den ukjente skalden, er at navnet stammer fra gårdsnavnet Höll i Þverárhlíð ved BorgarfjordenIsland.[10]

Om Stein som skaldRediger

Ifølge den islandske filologen Finnur Jónsson må Stein regnes som en lite original skald, og kvadene hans er preget av etterligninger. Kvadene hans er imidlertid svært nøye og korrekt utformet. Finnur mener også at Stein representerer et vendepunkt i skaldediktningens historie, med overgangen til de yngre skaldenes diktning.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson.
  2. ^ Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson.
  3. ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer, Oslo 1979. Side 191-192
  4. ^ Fagerskinna, kap. 57
  5. ^ Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson.
  6. ^ Morkinskinna, kap. 53
  7. ^ Snorre: Olav Kyrres saga, kap. 1
  8. ^ Fagerskinna, kapittel 79. Kvadet i brødteksten er sitert fra Fagerskinna, bokmål oversettelse 2007.
  9. ^ Harald Beyer, Norsk litteraturhistorie, Oslo 1963, s 34
  10. ^ Ross, Margaret Clunies: Old Icelandic Literature and Society. 2000. Cambridge University Press. Side 105.
  11. ^ Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson

Eksterne lenkerRediger