Stefan Zweig

Stefan Zweig
Stefan Zweig, Fundo Correio da Manhã - 3.tif
Født28. november 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6]Rediger på Wikidata
Død22. februar 1942[2][6][7] (60 år)
Petrópolis[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt BrasilRediger på Wikidata
Ektefelle Friderike Maria ZweigRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Friedrich JodlRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Skribent, oversetter, journalist, dramatiker, lyriker, litteraturkritiker, historiker, biograf, romanforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Østerrike-Ungarn, Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
SpråkTysk[8]
Utmerkelser Sydkorsordenen[9]Rediger på Wikidata
Debuterte1901
Aktive år19011942
Viktige verkSjakknovelle, Brev fra en ukjent (novelle)
Påvirket avSigmund Freud
IMDbIMDb
Signatur
Stefan Zweigs signatur

Stefan Zweig (født 28. november 1881 i Wien, død 23. februar 1942 i Petrópolis ved Rio de Janeiro) var en østerriksk romanforfatter, dramatiker, journalist og biograf, og regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden.

Liv og virkeRediger

Stefan Zweig ble født inn i en velhavende østerriksk-jødisk familie. Faren, Moritz Zweig, var en bøhmisk tekstilfabrikant og moren, Ida Brettauer, kom fra en rik kjøpmannsslekt fra Hohenems i Vorarlberg.

På gymnasiet utviklet Zweig interessen for litteratur. Han studerte filosofi og litteraturvitenskap ved universitetet i Wien. Ved utbruddet av første verdenskrig var han som så mange andre patriotisk, men ble snart pasifist, dels pga. innflytelse fra sin venn Romain Rolland.

Zweigs tidlige lyrikk er influert av franske symbolisme, østerriksk impresjonisme og tysk nyromantikk.

Studiet av Freuds psykologi inspirerte Zweig til å skrive verk som skildrer kaotiske følelser og sjelelige kriser, som kortromanene Der Amokläufer (1922), Verwirrung der Gefühle (1927) og Schachnovelle (1942, filmatisert 1960). I miniatyrene Sternstunden der Menschheit (1927) skildrer Zweig historiske begivenheter med vidtrekkende konsekvenser. Samleverket Baumeister der Welt (1935) inneholder berømte dikterbiografier av Balzac, Dickens, Dostojevskij, Hölderlin, Kleist, Nietzsche, Stendhal og Tolstoj. I en rekke biografiske romaner skildret han historiske personligheter, Joseph Fouché (1929), Marie Antoinette (1932), Maria Stuart (1935) og Magellan (1938). Dessuten skrev Zweig legender, f.eks. Die Augen des ewigen Bruders (1922), Legenden (1945), essayer, librettoen til Richard Strauss' opera Die schweigsame Frau (1935) og gjendiktningen av Ben Jonsons Volpone (1925).

Zweigs personlige humanistiske og pasifistiske syn ligger til grunn for Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1934). I det selvbiografiske verket Die Welt von gestern (1942) maner forfatteren frem den svunne europeiske kultur som var hans eget livselement. Zweig var også en fremragende oversetter og en ivrig kulturformidler mellom nasjonene i fredens ånd. De fleste av hans bøker foreligger i norsk oversettelse.

Fra 1920 til 1938 var Zweig gift med forfatteren Friderike Maria f. Burger. Året etter at ekteskapet var oppløst, giftet Zweig seg med sin sekretær, Lotte Altmann. Begge ekteskapene var barnløse.

Hitlers maktovertagelse i Tyskland gjorde at Zweig forlot Østerrike i 1934 og emigrerte til Storbritannia. Frem til 1939 bodde han i London og deretter i Bath. han fikk britisk statsborgerskap, men av frykt for å bli internert som enemy alien,[10] reiste han og hustruen via New York, Argentina og Paraguay før han i 1940 endelig slo seg ned i Rio de Janeiro.

23. februar 1942 ble Stefan og Lotte Zweig funnet døde i sitt hjem i Petrópolis i Rio de Janeiro. Dødsattesten lyder på ingestão de substancia toxica – suicidio[11] («inntak av giftig substans - selvmord»). I selvmordsbrevet skriver Zweig at han tok beslutningen «aus freiem Willen und mit klaren Sinnen». Zweig var preget av en lengre og stadig dypere depresjon som kom av fortvilelse over nazismen og frykten for den europeiske kulturs undergang, og den perspektivløse eksiltilværelsen.

Zweigs hus i Brasil ble i 2006 gjort om til et museum, Casa Stefan Zweig.

Verk i utvalgRediger

Silberne Saiten (1901), dikt
Die Liebe der Erika Ewald (1904)
Tersites (1907)
Brennendes Geheimnis (1911), novelle
Der Brief einer Unbekannten (1922), novelle
Verwirrung der Gefühle (1927) , novelle
Drei Dichter. Casanova – Stendhal – Tolstoi (1928), biografi
Joseph Fouché (1929), biografi
Marie Antoinette (1932), biografi
Maria Stuart (1935), biografi
Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1935)
Castellio gegen Calvin oder Ein Gewissen gegen die Gewalt (1936)
Ungeduld des Herzens (1939)
Die Welt von Gestern (utgitt posthumt i 1942[12])
Schachnovelle (1941)
Balzac biografi, fragment

Oversatte bøkerRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Stefan Zweig, biography/Stefan-Zweig
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Stefan Zweig, https://brockhaus.de/ecs/julex/article/zweig-stefan
  4. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119297638
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ a b c Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), 28. sep. 2015, Цвейг Стефан
  7. ^ Internet Movie Database, 21. jul. 2015, nm0959003
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119297638; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119297638.
  9. ^ http://orf.at/stories/2419396/
  10. ^ Die Welt von Gestern, S. 497.
  11. ^ [1]
  12. ^ Gero von Wilpert og Adolf Gühring (1992). Erstausgaben deutscher Dichtung. Eine Bibliographie zur deutschen Literatur 1600–1990. Stuttgart: Kröner. s. 1710–1715. 

Eksterne lenkerRediger