Stavanger-dialekt

Stavanger-dialekt er talemålet som brukes i Stavanger.

Grammatikk

Substantiv

På stavangersk har substantiva enten hankjønn, hunkjønn, eller intetkjønn. Grammatisk kjønn er hovedsakelig fordelt som i nynorsk skriftspråk. Mens ord som har et biologisk kjønn også har dette kjønnet i grammatisk forstand, brukes ofte hankjønn (felleskjønn) for ting som ikke har noe biologisk kjønn: skål er egentlig hunkjønn, men kan like gjerne ha felleskjønn, det samme med ord som flaske, skjei, avhandling, bro/bru.

Bøyning av regelmessige substantiv på stavangersk

	Entall		Flertall
	Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Hankjønn	ein pinne	pinnen	pinnår	pinnane
Alternativt	ein pinne	pinnå	pinnår	pinnene
hunkjønn	ei dør	dørå	dørår/dører	dørene
intetkjønn	et egg	egge	egg	eggå

Substantiv i hankjønn, kan enten ta endelsen -ar, -ane i flertall, eller -år, -ene, som er hunkjønnsendelsene.

Verb

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

Svake verb

A-verb på stavangersk

Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ
å lyfta	eg lyfte	eg lyfta	eg har lyfta	lyft!
å pusta	eg puste	eg pusta	eg har pusta	pust!

E-verb:

Å spela – spele – spelte – har spelt

Å prøva – prøve – prøvde/-te – har prøvd-/t

Nå-verb:

Å nå – når – nådde – har nådd

Å spy – spyr – spydde – har spydd

Sterke verb

Å slida – slide – sleid – har slede

Å kryba – krybe – krøyb – har krøbe

Pronomen

Personlige pronomen

Subjektsformer:

Ental: Eg, du, han, hu, det

Flertal: Me, dåkkår, di

Objektsformer:

Ental: Meg, deg, (h)an, henna/na, det

Flertal: Oss, dåkkår, di

Eiendomspronomen

Entall:

Hankjønn: Min, din, (h)ans, hennas/nas/hus

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas/hus

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas/(h)us

Flertall:

Vår/Vårs/Vårt/Våre/Våres/Våras, dåkkårs, dis

Spørreord

Bokmål – stavanger-dialekt

Hva – ka

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn/kim

Hvorfor – koffår/kaffår/keffår

Hvordan – koss/kossen

Når - når/ka ti

Andre kjennetegn

• Bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd)
• Skarre-r
• Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)
• Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Dette brukes både som høflig og hverdagslig tiltale.
• Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle». Hvilke ord som segmenteres kan avhenge fra person til person, for eksempel kan en person si «adle», men ikke «fjedl».
• -er blir til -år. I grammatikkseksjonen ser vi at flertallendelsen som på bokmål skrives -er ofte blir til -år i stavangersk. Dette gjelder ofte også for ord som slutter på -er, som «Stavanger» → «Stavangår», «minister» → «ministår», «der» → «dår», «Pedersen» → «Pedårsen».
• Vokalharmoni: " I mårå" i stedet for i morgen.
• Svarabhaktivokal på adjektiver, f.eks. ein fine morgen, ei søde jenta, ein grusomme takling.
• Enkelte e-fuger blir gjort om til a-fuge, f.eks. barnetog blir til barnatog, fantestreker blir til fantastregår.

Sosiolekt

Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og felleskjønn i stedet for hunnkjønn/hannkjønn: «hytten» i stedet for «hyttå».

Stavanger-dialekt og dialekt på Jæren

Stavanger-dialekten har et naturlig slektskap med dialektene i området rundt, men skiller seg likevel fra dialekten på Jæren på flere måter. En stor forskjell er at jærsk uttales «breiere». Mens man i Stavanger ser at æ ofte blir til e (for eksempel blir Jæren til Jeren), har jærsk ofte den motsatte trenden at e blir æ: eg blir æg.

Stavanger-dialekt i skreven form

Flere forfattere fra Stavanger har valgt å skrive på Stavanger-dialekt. Av de mest kjente er:

• forfatteren Andreas Jacobsen (Ajax).
• Theodor Dahl gjengav direkte tale på dialekt, for eksempel i boken Fru Grødaland e me å vinne krigen (1945).
• Leiv Isaksen skrev Stavangerstykket Maktå på Straen.
• Roalkvam, Gunnar M: Dikt i utvalg, 2008. M.fl.
• Komikeren Per Inge Torkelsen har utgitt flere bøker skrevet på Stavanger-dialekt.
• Erling Jensen skrev i 2009 dialektboka Ska sei! Boken kom ut i ny utgave i 2015.

Referanser

• Berntsen, Mandius og Larsen, Amund B.: Stavanger Bymål, 1925.
• Rasch, Jacob: Norsk ordsamling, Stavanger 1698, Serietitel: Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv / 9, 1957.
• Selmer Ernst Westerlund: Den musikalske aksent i Stavangermålet, 1927.
• Svendsen, Martin: Syntaksen i Stavanger bymål, Udg. af Bymålslaget, 1931.