Bestandspleie
Bestandspleie består av ulike tiltak for å optimalisere skogproduksjonen.
Ungskogpleie rediger
Ungskogpleie omfatter stell av ungskogen etter etableringen (foryngelsesfasen). Ungskogpleie skal både hindre at konkurrerende trær hemmer framtidstrærne, og sikre høg verdi på skogproduksjonen ved å sette igjen framtidstrær av god kvalitet. Antall trær av hovedtreslaget er etter ungskogpleie oftest 200-250 per dekar. Ungskogpleie utføres normalt fram til bestandet er 6-7 meter høgt.
Skogsprøyting rediger
Der mekaniske metoder for fjerning av uønsket vegetasjon ikke strekker til i ungskogpleien, kan sprøyting vurderes for å hindre at gras-, urte-, og lauvvegetasjon ødelegger gjenveksten av det ønskede treslaget. Dette kan være tilfelle på arealer med god bonitet. Skogsprøyting foregår oftest med ryggbåret luftsprøyte eller med helikopter. Begge deler gir god spredningspresisjon. Roundup (glyfosat) anvendes som sprøytemiddel. Sprøyting utføres på en svært liten del av skogarealet som årlig hogges. Når det sprøytes skjer det som regel bare en gang i løpet av hele skogomløp (60–120 år). Det er klare regler for utførelse av sprøyting, og tiltaket er regulert gjennom «Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog».[1]
Stammekvisting rediger
Stammekvisting er et tiltak som har til hensikt å øke trevirkets verdi ved at kvisten fjernes fra nedre del av trestammen på unge trær. Dette foregår mens trærne enda er i ungskogfasen. Oftest må kvistingen foregå i to omganger fordi det ikke bør kvistes mer enn halve trehøyden av gangen. Total kvistehøyde er normalt 4-5 meter. Årringene med ved som etter kvisting dannes på denne delen av trestammen vil være kvistfritt. Stammekvisting blir prioritert på treslag som gir godt betalt for kvistfritt virke (oftest furu og lauvtrær).
Tynning rediger
Tynningshogst er første tradisjonelle høsting fra bestandet. Tynning foregår etter de samme produksjonsprinsipper som ungskogpleie ved at man setter igjen et tilstrekkelig antall framtidstrær av god kvalitet. Dette skjer oftest når bestandets høyde er 14 – 18 meter. Det vil si at man går inn i bestandet og fjerner en del av trærne slik at de trærne som står igjen, får bedre vilkår til å utvikle seg. I et bestand som blir stående urørt fra foryngelse til foryngelseshogst vil det skje naturlig tynning ved at mange av de svakeste og minste trærne vil dø i konkurransen med naboene. Når man tynner utnyttes derfor virke som ellers vil råtne og veksten konsentreres på trær med bedre kvalitet. Det som skjer biologisk ved tynning er at konkurransen om lys, vann og næringsstoffer mellom trærne reduseres. Det blir også økt næringsomsetning når lys og varme slippes ned til bakken. I tillegg oppnås utvalgseffekt når de gjenstående trærne som er av best kvalitet blir stående igjen. De gjenstående trærne vokser også raskere For skogeieren vil tynning i gran- og furuskog gi noe større trær ved omløpets slutt. Samtidig vil tynning gi mindre produksjon per areal og føre til redusert høstingsvolum ved hovedhogsten med 5 til 20 prosent.[2] Med dagens tømmerpris og driftskostnader vil verdien av tynningen i liten grad kompensere verdien av volumtapet. I tillegg må økt risiko for spredning av rotråte ved tynning i gran tas med beslutningsvurderingen. Ei tynningsinntekt kan for skogeieren være betydningsfull fordi den kommer lenge før hovedinntekten ved omløpets slutt, selv om tynning også kan medføre nedgang i senere inntekt. I tillegg til driftsøkonomi er det også andre forhold som kan virker inn når beslutninger om tynning skal gjøres. For eksempel opplever ofte turgåeren at skog som er tynnet er mer åpen og innbydende enn utynnet skog. Det kommer mer lys ned til bakken og innslaget av artsmangfold kan også være større. På den annen side gir utynnet skog ofte mer skjul for viltet som er i området.
Gjødsling rediger
Gjødsling har til hensikt å øke produksjonen av trevirke på treslag hvor store dimensjoner blir godt betalt. I dag benyttes gjødsling oftest i eldre furuskog, 10-15 år før hovedhogsten. I skog brukes grovgranulert skoggjødsel som ofte spres med helikopter på middels gode boniteter. En gjødselsmengde tilsvarende ca. 15 kg nitrogen tilføres per dekar. Gjødselsvirkingen er borte etter ca. 10 år. Gjødslingen fører til en mertilvekst på ca. 0,1-0,2 m3 trevirke per dekar i året, i en 6-10 års periode. Lønnsomheten er meget god, mellom 10 – 15 % (internrente). I dag utføres gjødsling i begrenset omfang i de etablerte skogstrøkene.
Grøfting rediger
Grøfting i skog har til hensikt å drenere vannet vekk for å unngå høyt grunnvannsspeil og dermed dårlig vekst på skogen. Grøfting er i dag kun aktuelt på skogsmark (fastmark), f.eks. hvis grunnvannsspeilet øker etter hogst. Nygrøfting av myr eller sumpskog for skogproduksjon skal ikke utføres i henhold til «Forskrift om Berekraftig skogbruk[3]».
Grøfterensk rediger
På gamle grøftefelt vil grøftene av forskjellige årsaker gro igjen og grøfteløpet snevres inn. Dette fører til at dreneringen blir dårlig, med den konsekvens at skogproduksjonen avtar. Å renske bunnen i grøftene for jord og annet skogsavfall er da nødvendig for å åpne for bedre vannføring.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog http://www.lovdata.no/for/sf/ld/ld-19870804-1157.html
- ^ Fagstoff om tynning «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2012. Besøkt 24. januar 2012.
- ^ Forskrift om berekraftig skogbruk http://www.lovdata.no/for/sf/ld/ld-20060607-0593.html