Åpne hovedmenyen

Sparre er en svensk adelsslekt fra Västergötland som regnes til den svenske uradelen. Den kalles Sparre etter våpenet med en sparre, i likhet med flere andre slekter og personer. Sparre var også navnet på flere andre svenske slekter i middelalderen. En rekke linjer av denne slekten har blitt utnevnt til grever i Sverige og Frankrike og en linje til friherrer.

Dens eldste kjente stamfar er væpneren Sigge Larsson d.e., nevnt 1396 og død 1442 eller 1443, eier av bl.a. Simonstorp i Grolanda socken utenfor Falköping. Hans sønn Lars Siggesson (død omkring 1475) ble far til Sigge Larsson d.y. som var far til riksmarskalken Lars Siggesson (Sparre) som ble slått til ridder ved Gustav Vasas kroning 1528. Hans sønner, blant dem rikskansler Erik Larsson Sparre som 1583 ble utnvnt til skotsk baron av kong Jakob VI, var de første som antok slektsnavnet Sparre.

Ætten ble introdusert i Sverige i 1625 med navnet Sparre af Rossvik (den adelige ætten nummer 7) gjennom Erik Larsson Sparres brorsønn, häradshövding og stattholder Bengt Göransson Sparre. Denne ubetitlede gren lever fortsatt. Fra grenen stammer Bengt Sparre som ble opphøyet til greve 1833 med navnet Franc-Sparre. Han døde imidlertid barnløs.

Erik Larsson Sparres fem sønner (tre posthumt) ble 1647 opphøyet til friherrer og introdusert på Riddarhuset i 1649 (den friherrelige ætten nummer 11). En sønnesønn, riksfelttøymester og ambassadør Per Larsson Sparre, ble opphøyet til fransk greve av kong Ludvig XIV av Frankrike. Den franske grenen av ætten lever fortsatt i Frankrike.

Fra Axel Carlsson Sparre, en annen sønnesønn av Erik Larsson Sparre, stammer fire grener som ble tildelt grevelig verdighet. Dennes sønn, feltmarskalk og ambassadør Erik Sparre, ble utnevnt til greve i 1719 med navnet Sparre af Sundby (nummer 63). Ætten døde ut med sønnen Axel Wrede Sparre 1772. En bror av Erik Sparre, feltmarskalk Axel Sparre, ble utnevnt til greve 1720 og introdusert samme år som nummer 74. Denne linjen døde ut med ham selv 1728. Overadmiral Claes Sparre, brorsønn til Erik og Axel Sparre, ble utnevnt til greve 1719 og introdusert 1720 som Sparre af Söfdeborg (nummer 66). Denne grenen, som er den eneste gjenlevende svenske grevelige gren, lever fortsatt og har flere kjente medlemmer. Blant dem finner man justitiestatsminister Gustaf Sparre, talsmann (president) i Riksdagen Gustaf Sparre, riksdagsmedlem Erik Josias Sparre, oberst og forfatter Pehr Sparre og häradshövding Carl Georg Sparre.

Et kusinbarn till den ovan nämnda Claes Sparre,

I tillegg ble rikskansleren Fredrik Sparre, sønn av en fetter av Claes Sparre, utnevnt til greve i 1797 og introdusert 1802 som grevelig ætt nummer 111. Denne grenen døde ut i mannslinjen med sønnen Gustaf Adolf Sparre i 1812.

LitteraturRediger