Væpner

Væpner (dansk væbner, svensk väpnare, latin armiger) var i høy- og senmiddelalderen en betegnelse for en adelsmann som ikke var slått til ridder. Det var ingen rettslig forskjell mellom væpnere og riddere, men forskjellen var sosial: Væpnerne utgjorde lavadelen.

Forskjellen mellom væpnere og riddere oppsto i Norden på 1200-tallet, og fulgte mønsteret i de europeiske statene lenger sør, hvor ridderslaget var en forutsetning for å kalles ridder (latin miles). I løpet av 1200-tallet ble inndelingen gradvis innført i Norge til erstatning for de gamle adelsklassene som var beskrevet i Hirdskrå. For væpnere brukte man først betegnelsen sveinar á vápn (flertall), mens væpnare dukker opp omkring 1400. På dansk brukte man også betegnelsen svend og knabe.

Litteratur

• Herluf Nielsen: «Væbner», i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1976. 
• Halvor Kjellberg: «Titulaturer», i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1974.