Spansketrappen

trapp i Roma
(Omdirigert fra «Spanske trappen»)

Spansketrappen (Scalinata di Spagna) i Roma ligger ved den ene enden av Via Condotti. Ved trappens fot ligger Piazza di Spagna, og i den øvre enden er Piazza Trinità dei Monti og kirken Trinità dei Monti. Trappen består av i alt 136 trinn. Trappen ble i sin tid finansiert av den franske diplomaten Stefano Gueffier og kostet 20 000 scudi.

Spansketrappen i Roma er en av den evige stads mest populære turistattraksjoner. Fotografi fra blomsterfesten i mai 2005.

Navnet skyldtes Den spanske ambassade, som hadde etablert den første permanente, utenlandske representasjonsbolig i Roma. De spanske diplomatene holder fremdeles til her, i bygningen mellom Via Borgognona og Via Frattina. På 1600-tallet, da Spanias ambassadør til pavestolen holdt til her, ble området rundt hans hovedkvarter ansett som spansk territorium. Følgelig risikerte utlendinger som forvillet seg inn i området, å bli tvangsrekruttert til den spanske hæren.[1]

Historikk rediger

Spansketrappen er designet av Francesco De Sanctis etter generasjoner med intense diskusjoner om hvordan den bratte, kuperte skråningene opp til kirken skulle urbaniseres. På 1600-tallet bestemte de franske eierne av Trinità dei Monti seg for å forbinde kirken med Piazza di Spagna ved hjelp av en trapp med en rytterstatue av Ludvig XIV på toppen. Pave Alexander VII var imidlertid ikke så glad ved tanken på en statue av en fransk konge i pavebyen,[2] og først på 1720-tallet kom man frem til løsningen, som ble en stor trapp med flere avsatser. Trappen ble anlagt i årene 17231725, og har blitt restaurert flere ganger, siste gang i 1995.

Hvert år i mai måned blir halve monumentet dekket av blomsterpotter fulle av asalea. I nyere tid har Spansketrappen vært et populært sted å spise medbrakt lunsj. Myndighetene har blant annet forsøkt å hindre at trappen blir en offentlig rasteplass ved å bøtelegge folk som spiser matpakker der.

Casina Rossa rediger

 
Båten «La Barcaccia» befinner seg midt på Piazza di Spagna. Foto: Gutto Nero.

På Piazza di Spagna, til høyre når en vandrer opp trappen, står huset, «Casina Rossa» med adressen #26 Piazza di Spagne, hvor den engelske poeten John Keats bodde. Det var også her han døde i 1821. Det er nå et minnested dedikert til dikterens minne. Stedet drives av den britiske stat som et Keats-Shelley museum. Muséet viser ulike memorabilia knyttet til Keats og hans generasjon britiske romantikere, spesielt Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.

Midt på piazzaen, ved trappens fot, står fontenen La Barcaccia («den stygge båten») fra barokken, et verk som på noe usikkert grunnlag krediteres Pietro Bernini, far til den mer berømte Gian Lorenzo Bernini. Trykket i akvedukten som fører vann hit, er svært lavt,[3] så Bernini tegnet en stygg, gammel båt (barcaccia) som ligger halvt sunket i en grunn dam, til minne om en båt som fløt helt hit under en flom i Tiberen.

På venstre side av Spansketrappen har den amerikanske kjeden McDonald's, til romernes store irritasjon, anlagt Romas første hamburgerrestaurant.

Trivia rediger

  • I området syd for Spansketrappen var fremmedkvarteret, hvor også de skandinaviske kunstnerne var bosatt.
  • I sin første periode i Roma, 1864-1868, bodde dikteren Henrik Ibsen bare hunder meter fra Spansketrappen, i Via Capo le Case 55, på hjørnet mot Via Due Macelli.
  • I 1882 ble forfatteren Camilla Collett, ifølge litteraten John Paulsen, frastjålet hele sin portemoné av tiggende sigøynerbarn, da hun stoppet opp for å forære dem noen småpenger.
  • Den svenske legen, Axel Munthe hadde kontor her da han virket i Roma.

Referanser rediger

  1. ^ Gyldendals reiseguider: Roma (s. 133), Oslo 2006, ISBN 82-05-36133-9
  2. ^ Gyldendals reiseguider: Roma (s.134-5)
  3. ^ Gyldendals reiseguider: Roma (s. 133)

Litteratur rediger

 
Spansketrappen omkring 1900. (Wilhelm Lübke & Max Semrau: Grundriß der Kunstgeschicte. Paul Neff Verlag. 14. Auflage. 1908.)
  • Ferrari di Valbona, Carlo Alberto (1965): I viventi diritti dell’Italia a palazzo Farnese alla scalinata ed alla Trinità dei Monti in Roma.
  • Pecchiai, Pio (1958): Regesti dei documenti patrimoniali del Convento Romano della Trinità dei Monti. Archivi anno XXV pagg.406-423

Eksterne lenker rediger