Sosialpsykologi (psykologi)

Sosialpsykologi er et stort fagfelt innenfor psykologien. Fokus er på individets opplevelser og atferd i en sosial kontekst. Viktige temaer er sosial kognisjon, sosial påvirkning, sosial interaksjon, holdninger og holdningsendring, innstillinger og atferd overfor andre, og atferd i grupper.[1] Innenfor disse områdene studerer sosialpsykologien hvordan tanker og opplevelse, emosjoner og atferd påvirkes av andres nærvær, faktisk eller antatt. Omvendt er sosialpsykologien også interessert i hvordan individets antakelser, forventninger og atferd påvirker andre mennesker.

Sosialpsykologiske studier er ofte eksperimentelle fordi slike metoder tillater klarere slutninger om de relasjoner som studeres. I slike studier utvikles ofte teorier eller modeller tilpasset det aktuelle fenomen.

Sosial kognisjonRediger

Sosial kognisjon angår hvordan individer oppfatter andre (inntrykksdannelse), hvordan man tolker og forklarer sosiale hendelser inkludert egen og andres atferd (attribusjon), hvordan oppfatning av andre og av sosiale situasjoner er påvirket av skjemaer med videre. Sosial kognisjon vokste frem som et forskningsfelt inspirert av sene Gestalt-psykologer, men først og fremst var Fritz Heider, gjennom boken «The psychology of interpersonal relations» (1958), banebrytrende. Den kognitive revulusjon på 1960-tallet styrket forskningstemaet ytterligere. Gode oversikter over dette store feltet finnes i bøker av Nisbett og Ross (1980)[2] og Fiske og Taylor (2013).[3]

  • Sosial persepsjon og inntrykksdannelse
  • Attribusjon
  • Skjemaer og scripts
  • Selvets sosialpsykologi

Sosial påvirkningRediger

Sosial påvirkning og interaksjon er studiet av hvordan andres nærvær, tenkt eller faktisk, påvirker individets atferd, opplevelse og tenkning. Sentrale forskningsområder er føyelighet (hvordan man sier ja til andres anmodninger), lydighet (hva som gjør at man adlyder andre) og konformitet (hvordan sosiale normer påvirker en). Her finner man også temaer som forventningseffekter (hvordan andre påvirkes av hva man tror og mener om dem).

Holdninger og holdningsendringRediger

Holdninger og holdningsendring er et sentralt tema innenfor sosialpsykologien. Holdninger er tanker, følelser og typisk atferd man har i relasjon til bestemte objekter, personer eller situasjoner. Fordi holdningsendring ofte er blitt sett som en nøkkel til å oppnå atferdsendring, er det utført svært mye forskning for å kartlegge mekanismene i hvordan holdninger endres.

  • Holdninger
  • Holdningsendring
  • Holdninger og atferd

Innstillinger overfor andreRediger

Innstillinger og atferd overfor andre er også sentralt, eksempelvis i studiet av hva som gjør at folk tiltrekkes av hverandre, eller - motsatt - hva som gjør at fiendskap og aggresjon oppstår.

GruppepsykologiRediger

Atferd og tenkning i grupper er også et sentralt sosialpsykologisk forskningsområde. Noen viktige temaer er:

Kryss-kulturell psykologiRediger

Kryss-kulturell psykologi undersøker variasjon og stablitet i atferd, kognisjon, emosjoner og andre psykologiske forhold over ulike kulturer.

Sosialpsykologiens biologiRediger

Fordi mange sosialpsykologiske fenomener angår emosjonelle og motivasjonelle forhold, eksempelvis holdninger, emosjoner, tiltrekning, antipati, fiendskap og aggresjon, har sosialpsykologien fokusert på biologiske forhold som kan belyse slike fenomener. Dette området omtales ofte som sosial psykofyologi[4].

Sosialpsykologien som vitenskapelig disiplinRediger

Sosialpsykologien er, både metodisk og teoretisk, en integrert del av moderne psykologi. Dette innebærer at den er forskningsbasert, det vil si at den vektlegger dokumentasjon av forskningsfunn som grunnleggende for teoridannelse og praktisk virksomhet.

Kjente eksperimenter i sosialpsykologienRediger

Mye av psykologiens gjennomslagskraft i forskning og samfunnet generelt skyldes at den har presentert viktige funn som har endret menneskers tenkning om samfunnet og seg selv. Noen eksempler er:

Anvendt sosialpsykologiRediger

Mye sosialpsykologisk kunnskap har fått betydning i anvendt psykologi, så som innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi, og helsepsykologi.Innenfor rettssystemet har vitnepsykologien[5] fått stor betydning.

ReferanserRediger

  1. ^ Hewstone, M., Stroebe, W. & Jonas, K. (2008). Introduction to social psychology. A European perspective. BPS Blackwell. ISBN-10: 1405124008
  2. ^ Nisbett, R. & Ross, L. (1980). Human inference: Strategies and shortcomings of human inference. NJ: Prentice-Hall.
  3. ^ Fiske, S. & Taylor, S. (2013). Social Cognition: From Brains to Culture. Sage.
  4. ^ Social psychophysiology. A new look Arkivert 16. mai 2012 hos Wayback Machine. - psychology.uchicago.edu
  5. ^ Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt forlag.