Solheim sekundærstasjon
Solheim sekundærstasjon ligger i Fjøsangerveien 65, Årstad bydel i Bergen og er tegnet av arkitekt Sigurd Lunde. Det monumentale, katedralaktige bygget ble oppført i pusset mur med jugendpregede detaljer i hugget stein. Sigurd Lunde tegnet samtidig også Frøland kraftverk i Samnanger. Sekundærstasjonen ble i 1924 påbygget med en fløy mot syd. I etterkrigstiden ble det oppført et nytt tilbygg mot Fjøsangerveien. Etter at arealbehovet for transformatorer er blitt mindre brukes bygget nå til andre formål, blant annet som kantine for BKK.
Sommeren 2021 ble det satt ut fire bikuber på sekundærstasjonens grøntområde. Disse produserte nok honning til rundt 1.500 glass merket «Bergensk byhonning fra Solheim sekundærstasjon».[1]
Kraftoverføring fra Samnanger rediger
Sekundærstasjonen ble oppført i forbindelse med utbyggingen av Samnangervassdraget. Rettighetene til vassdraget ble kjøpt opp i 1889. 28. juni 1909 vedtok et enstemmig Bergen bystyre utbyggingen av vassdraget. Sekundærstasjonen fikk strøm fra en ca 35 kilometer fjernledning via Minde stasjon, Trengereidfjorden, Hisdal, Ådland og Aldal til Frøland kraftverk, Bergens Elektricitetsverks første vannkraftverk. Den første ledningen fra 1912 ble satt opp med en masterekke og utbygget med en ny i 1917. Masterekken fra 1912 var Norges første kraftledning med bæremaster med hengeisolatorer. Hver mast hadde seks hengeisolatorer som besto av tre isolatorskåler i porselen.
Fra høyspent til lavspent rediger
Sekundærstasjonen fungerte som innmatingssentral for elektrisk kraft hvor nettspenningen nedtransformerte fra 40 kV til 7,5 kV. Fra sekundærstasjonen gikk strømmen til det lokale fordelingsnettet via transformatorkiosker som omformet vekselstrømmen til likestrøm. De første transformatorkioskene i Bergen lå på Sandvikstorget og Ludebryggen (Sandviksboder 66 ligger her), og ble satt i drift i juni 1912. Transformatorkioskene ble tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou, og i løpet av 1912 var ti vekselstrøm-transformatorer satt i drift i Bergen.
Andre sekundærstasjoner i Bergen rediger
Utover 1920-tallet ble nye sekundærstasjoner oppført. Ravneberget sekundærstasjon åpnet i 1927,[2] og Sandviken sekundærstasjon, tegnet av arkitekt Ole Landmark, åpnet året etter.