Solaris (operativsystem)

Unix-operativsystem opprinnelig utviklet av Sun Microsystems

Solaris er en proprietær avart av operativsystemet UNIX. Frem til 2010 ble det utviklet av Sun Microsystems; idag utvikles det av Oracle Corporation. Solaris er etterfølgeren til SunOS, et operativsystem som var basert på Berkeley Software Distribution (BSD). Første versjon av Solaris ble lansert i mars 1990, og var en implementasjon av UNIX System V Release 4 (SVR4). Det ble også kalt SunOS 4.1. Siste versjon er Solaris 11.4, som ble lansert 26. august 2018. Den blir også kalt SunOS 5.11.4.

Solaris (operativsystem)
Common Desktop Environment 1.6 på Solaris 10 for x86
Utvikler(e)Sun Microsystems, Oracle
Nyeste versjon11.4 SRU68 (stabil versjon; 16. april 2024)[1]
PlattformSPARC, x86-arkitektur, x86_64, IA-32, PowerPC
Skrevet iC, C++
Bygger påUNIX System V
SkrivebordsmiljøCommon Desktop Environment, Java Desktop System, GNOME
OppdateringsmetodeImage Packaging System
LisensProprietær lisens
Nettstedhttps://www.oracle.com/solaris

Støttet arkitektur var i begynnelsen 32-biter SPARC. Senere ble kodebasen utvidet med x86-32. Solaris hadde også en kortvarig støtte for PowerPC. En versjon for Intel Itanium ble kunngjort i 2007, men ble aldri lansert. Idag kjører Solaris på 64-biter SPARC og x86-64.

I juni 2005 ble de mest sentrale delene av operativsystemet lisensiert som fri og åpen programvare under navnet OpenSolaris. Prosjektet opphørte i januar 2010, og var opprinnelsen til operativsystemkjernen Illumos.

Solaris er kjent for skalerbarhet, særlig på datamaskiner basert på SPARC. Det er også kjent for å være et innovativt operativsystem. Det har gitt opphav til viktige nyvinninger som filsystemet ZFS, sporingsverktøyer DTrace, interprosesskommunikasjons rammeverket Doors, Solariskontainere og widgetprogrammet Time Slider. Solaris er sertifisert etter Single UNIX Specification, og følger standardene POSIX 2008 og UNIX 03.

Historie

rediger

Den 18. oktober 1988 kunngjorde AT&T og Sun Microsystems et samarbeid for å forene datidens mest populære UNIX-varianter: 4.3BSD, UNIX System V Release 3 (SVR3) og Xenix. Dette resulterte i lanseringen av Unix System V Release 4 (SVR4) i 1989.[2]

4. september 1991 kunngjorde Sun Microsystems at de ville erstatte det eksisterende BSD-baserte UNIX-operativsystemet SunOS 4 med et nytt produkt basert på SVR 4. Det interne navnet på dette operativsystemet var SunOS 5, men i markedsføringsøyemed fikk det navnet Solaris 2.4. Påfølgende vedlikeholdsversjoner av SunOS 4.1.x ble kalt Solaris 1, men navnet Solaris brukes nå i all hovedsak som betegnelse på SVR4-baserte SunOS-versjoner fra 5.0 og oppover.

Den nye versjonen inneholdt i tillegg til SunOS inneholdt det grafiske brukergrensesnittet OpenWindows, ONC+, nettverksstøtte og andre tillegg. Versjonsbetegnelsen til Solaris inneholder versjonsnummeret til SunOS, f.eks. inneholder Solaris 2.4 SunOS 5.4. Etter Solaris 2.6 opphørte bruken av hovedversjonsnummeret «2», slik at den versjonen av Solaris som inneholder SunOS 5.7 fikk versjonsnummer 7.

Solaris ble opprinnelig utviklet som et proprietært produkt med lukket kildekode, men i juni 2005 ble de mest sentrale delene av operativsystemet (kjernen og nettverksdelen) relisensiert som fri programvare under prosjektnavnet OpenSolaris. Siden har flere og flere komponenter fulgt etter, slik at Solaris nå i all hovedsak består av fri programvare som utvikles som del av OpenSolaris-prosjektet

Støttede arkitekturer

rediger

Utfra en felles kodebase kjører Solaris på arkitekturene SPARC, x86 og x86-64.

Det ble lansert en PowerPC-versjon av Solaris 2.5.1 i 1996, men støtten for denne arkitekturen ble utelatt fra den påfølgende Solaris 2.6. I januar 2006 begynte en gruppe utviklere fra miljøet rundt nettstedet Blastwave arebidet med en PowerPC-versjon av Solaris. Denne versjonen fikk navnet Polaris. Samme år ble det opprettet et OpenSolaris-prosjekt med utgangspunkt i Polaris samt et Sun Labs-prosjekt med navnet Pulsar; dette prosjektet er fortsatt aktivt per mai 2009.

En Intel Itanium-versjon av Solaris ble annonsert i 1997, men denne versjonen kom aldri på markedet.

I november 2007 demonstrerte IBM, Sun og Sine Nomine Associates en tidlig versjon av OpenSolaris på System z på en IBM System z stormaskin under virtualiseringssystemet z/VM. Dette varianten fikk navnet Sirius. I oktober 2008 var en prototype ferdig, og i november samme år autoriserte IBM sine IFL-prosessorer for kjøring av Sirius på System z.

Plattformstrategi og leverandørstøtte

rediger

Solaris støtter kjøring på et stort antall prosessorer, og er derfor kjent for å være velegnet for symmetrisk flerprosessering. Historisk har integrasjonen med Suns SPARC-maskinvare vært tett, og kombinasjonen Solaris og SPARC markedsføres gjerne som en integrert pakke. Dette har gitt robuste systemer, men med et betydelig prispåslag i forhold til systemer basert på x86 og x86-64.

Solaris har støttet x86-baserte systemer siden versjon 2.1, med unntak av en periode rundt 2002 der Sun stoppet utviklingen av x86-versjonen. Den så langt siste versjonen, Solaris 10, støtter 64-bits x86-applikasjoner. Dette har muliggjort en større strategisk satsing fra Suns side på systemer basert på den etter hvert svært utbredte x86-64-plattformen. Sun har de siste årene satset tungt på markedsføring av Solaris sammen med sine egne x86-64-arbeidstasjoner og -servere.

En rekke andre store leverandører, slik som IBM, Dell, Hewlett Packard, Intel og Fujitsu Siemens, leverer Solaris som fullt støttet operativsystem på sine systemer.

Skrivebordsmiljø

rediger

Tidlige utgaver av Solaris ble levert med OpenWindows. Dette ble fulgt av Common Desktop Environment (CDE) i Solaris 2.6, og Suns GNOME-baserte Java Desktop System som benyttes i Solaris 10.

Lisens

rediger

Lisensen som er brukt for de åpne delene av Solaris (OpenSolaris) er Common Development and Distribution License (CDDL). Opphavet til OpenSolaris er de delene av Solaris som siden 14. juni 2005 har blitt relisensiert under CDDL. Framtidige versjoner av Solaris er planlagt basert på OpenSolaris.

Versjoner

rediger
Solaris versjon SunOS versjon Lansert Støttet inntil[3] Merknader
SPARC x86
1.1.1 4.1.1 Mars 1990 30. september 2003 SunOS 4 omdøpt til Solaris 1. Se artikkelen om SunOS.
1.1.2 4.1.2 Desember 1991
1.1.A 4.1.A August 1992
1.1.C 4.1.C November 1993
1.1.3 4.1.3_U1 Desember 1993
1.1.4 4.1.4 November 1994
2.0 5.0 Juni 1992 Januar 1999 Versjon kun tilgjengelig for utviklere. Støttet bare arkitekturen sun4c (SPARCstation 1). Første utgave av NIS+.[4]
2.1 5.1 Desember 1992 Mai 1993 April 1999 Støtte for sun4 og sun4m tilføyd; første Solaris-utgave for 32-biter x86 (80386). Første versjon av Solaris som støttet symmetrisk flerprosessering.
2.2 5.2 Mai 1993 Mai 1999 Versjon bare for SPARC. Første versjon som støttet arkitekturen sun4d (SPARCserver 1000 og SPARCcenter 2000). Første versjon til å støtte Unix International-standardiserte multitråder i biblioteket libthread.[5]
2.3 5.3 November 1993 Juni 2002 Utgave bare for SPARC. OpenWindows 3.3 bytter fra NeWS til Display PostScript og dropper støtten for SunView. Støtte tilføyd for filsystemene autofs og CacheFS.
2.4 5.4 November 1994 September 2003 Den første forente utgaven for SPARC og x86. Inkluderte støtte for OSF/Motif.
2.5 5.5 November 1995 Desember 2003 Første versjonen som støttet UltraSPARC. Den inkluderte Common Desktop Environment (CDE), Network File System versjon 3 og NFS/TCP. Støtten for sun4 og VMEbus opphørte. POSIX.1c-1995 POSIX Threads (pthreads). Doors tilføyd, men udokumentert.[6]
2.5.1 5.5.1 Mai 1996 September 2005 Den eneste utgaven av Solaris som støttet PowerPC;[7] støtte for Ultra Enterprise tilføyd; brukeridentifaktorer og gruppeidentifikatorer (uid_t, gid_t) utvidet til 32-biter,[8] inkluderte også setting av mikroprosessor[9] og teknologi for ressurshåndtering.
2.6 5.6 Juli 1997 Juli 2006 Inkluderte Kerberos 5, Pluggable Authentication Modules, TrueType skrifttyper, WebNFS, stor filstøtte, og en forbedring av procfs. Støtten for SPARCserver 600MP (Sun-4m) kuttet ut.[10]
7 5.7 4. november 1998 August 2008 Den første 64-biter utgave for UltraSPARC. Tilføyde støtte for Unix File System logging (metadata logging av filsystemet). Støtten for Micro Channel architecture kuttet ut på x86 plattformen. Sun Microsystems fjernet prefikset «2.» i versjonsnummeret av Solaris. Siste oppdatering var Solaris 7 11/99.[11]
8 5.8 26. januar 2000 Mars 2012 Inkluderte Solaris Multiplexed I/O, Solstice DiskSuite,[12] og IP network multipathing. Den første versjon med støtte for IPv6, IPsec, og modular debugger (mdb). Introduserte rollebasert aksesskontroll (RBAC); støtten for sun4c fjernet. Siste oppdatering var Solaris 8 2/04.[13]
9 5.9 28. mai 2002 10. januar 2003 Oktober 2014 iPlanet Directory Server, en ressurshåndterer, utvidede filattributter, Internet Key Exchange, IPsec keying og Linuxkompatibilitet ble tilføyd; OpenWindows kuttet ut, støtten for sun4d opphørt. Siste oppdatering var Solaris 9 9/05 HW.[14]
10 5.10 31. januar 2005 Januar 2024 Tilføyd støtte for 64-biter x86 (AMD64/Intel 64), DTrace (Dynamic Tracing), Solariskontainere, Service Management Facility (SMF) som en erstatning for skriptet init.d, NFSv4 og en sikkerhetsmodell rundt prinsippet om det minste privilegium. Støtten for sun4m og UltraSPARC I opphørt. Støtten for EISA-baserte datamaskiner fjernet. Tilføyde Java Desktop System (basert på GNOME) som standard skrivebordsmiljø.[15]
  • Solaris 10 1/06 (kjent internt som "U1") tilføyde GRand Unified Bootloader (GRUB) for x86-systemer, støtte for iSCSI og kommandolinjeverktøyet fcinfo.
  • Solaris 10 6/06 ("U2") tilføyde filsystemet ZFS.
  • Solaris 10 11/06 ("U3") tilføyde Solaris Trusted Extensions og logiske domenersun4v (UltraSPARC T1).
  • Solaris 10 8/07 ("U4") tilføyde støtte for Samba Active Directory,[16] IP-instanser (del av prosjektet OpenSolaris Network Virtualization and Resource Control), støtte for iSCSI target og Solariskontainere for Linux-applikasjoner (basert på branded zones), forbedret versjon av Resource Capping Daemon (rcapd).
  • Solaris 10 5/08 ("U5") tilføyde støtte for CPU Capping (maksimalt antall prosessor-ressurser som en maskin kan ha) av Solariskontainere, ytelsesforbedringer, støtte for SpeedStep (på Intels mikroprosessorer) og PowerNow! (på AMD's mikroprosessorer).[17][18]
  • Solaris 10 10/08 ("U6") tilføyde oppstart fra ZFS og bruk av ZFS i roten. Solaris 10 10/08 inkluderte også virtualiserings-forbedringer, deriblant evnen til en Solariskontainer til å automatisk oppdatere dets miljø når det flyttes fra et system til et annet, støtte for logiske domener i dynamisk rekonfigurerbare disker og nettverks-I/O, og paravirtualisering når Solaris 10 brukes som et gjeste-OS i Xen-baserte miljø slik som Sun xVM tjenere.[19]
  • Solaris 10 5/09 ("U7") tilføyde strømstyring for Intel Nehalem prosessorer, kontainer kloning ved å bruke ZFS klonede filsystemer, og ytelses-forbedringer for ZFS on solid-state drive.
  • Solaris 10 10/09 ("U8") tilføyde ZFS diskquotaer på bruker- og gruppenivå, ZFS fikk støtte for hurtigminneutstyr og for nss_ldap shadowAccount, forbedring av ytelsen ved patching.[20]
  • Solaris 10 9/10 ("U9") tilføyde migrering fra fysiske disker til soner, ZFS trippel paritet for RAID-Z og Oracle Solaris Auto Registration.[21]
  • Solaris 10 8/11 ("U10") ZFS ble gjort raskere og ble tilført nye egenskaper, optimaliseringer for Oracle Database, raskere omstart på SPARC systemer.[22][23]
  • Solaris 10 1/13 ("U11") se utgivelses-annonse.[24][25]
11 Express 2010.11 5.11 15. november 2010 November 2011 Tilføyde det nye pakkesystemet Image Packaging System (IPS) og tilknyttede verktøy, ZFS ble eneste filsystem under oppstart, minnekravet var 1 GB RAM på x86, Solaris 10 kontainere, bedre nettverksvirtualisering og tjenestekvalitet, virtuelle konsoller, ZFS kryptisering og deduplisering, rask omstart,[26] oppdatert GNOME, Xsun og CDE ble fjernet,[27] og /usr/ucb BSD-kompatible kommandoer.
11 5.11 9. november 2011 3. oktober 2012 Nye egenskaper og forbedringer innen pakkehåndtering, virtualisering av nettverk og tjenere, forbedret lagring, sikkerhet og støtte for ny maskinvare.
11.1 5.11.1 3. oktober 2012 31. juli 2014
11.2 5.11.2 31. juli 2014 26. oktober 2015
11.3 5.11.3 26. oktober 2015 Januar 2024
11.4 5.11.4 26. august 2018 November 2034
12 6.0

Referanser

rediger
  1. ^ «Announcing Oracle Solaris 11.4 SRU68». 
  2. ^ Appendix C THE HISTORY OF SOLARIS. MILESTONES IN THE DEVELOPMENT OF SOLARIS, side 900, Calkins 2003
  3. ^ «Lifetime Support Policies, see Oracle and Sun System Software and Operating Systems (PDF)». Oracle Corporation. Besøkt 18. april 2013. 
  4. ^ Demetrios Stellas (3. september 1992). «SUMMARY: Solaris 2.0 vs 2.1». Sun Managers mailing list. Arkivert fra originalen 4. oktober 2006. Besøkt 10. september 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2006. Besøkt 1. november 2015. 
  5. ^ «Multithreading in the Solaris Operating Environment» (PDF). Sun Microsystems. 17. mai 2002. Besøkt 19. august 2012. 
  6. ^ «Solaris 2.5». OCF Solaris History. Arkivert fra originalen 18. november 2005.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. november 2005. Besøkt 1. november 2015. 
  7. ^ Der var en senere porterting til PowerPC med hjelp fra Sun Microsystems, basert på OpenSolaris, som ble trukket tilbake fordi den relaterte maskinvaren ikke kunne produseres i en variant som var kompatibel med RoHS.
  8. ^ «Solaris 2.5.1». OCF Solaris History. Arkivert fra originalen 12. september 2005.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 12. september 2005. Besøkt 1. november 2015. 
  9. ^ Matthias Laux (juni 2001). «Solaris Processor Sets Made Easy». Sun Microsystems Inc. Besøkt 10. mars 2007. 
  10. ^ «Solaris 2.6». OCF Solaris History. Arkivert fra originalen 13. november 2005.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. november 2005. Besøkt 1. november 2015. 
  11. ^ «Solaris 7». OCF Solaris History. Arkivert fra originalen 7. september 2005.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. september 2005. Besøkt 1. november 2015. 
  12. ^ «Solaris 8 Operating Environment Data Sheet». Sun Microsystems. Arkivert fra originalen 3. august 2009. Besøkt 24. november 2014.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. august 2009. Besøkt 1. november 2015. 
  13. ^ «Solaris 8». SunOS & Solaris Version History (OCF Solaris History). UC Berkeley Open Computing Facility. Arkivert fra originalen 7. september 2006. Besøkt 10. september 2006.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. september 2006. Besøkt 1. november 2015. 
  14. ^ «Solairis Operating System - Releases». Oracle. Besøkt 4. februar 2015. 
  15. ^ «Solaris 10 What's New». Sun Microsystems. 
  16. ^ «SAMBA and SWAT in Solaris 10 Update 4 (Solaris 10 8/07)». As Good A Place As Any: Tim Thomas' Blog. Arkivert fra originalen 12. mars 2008. Besøkt 1. desember 2007. 
  17. ^ «Introducing Enhanced Intel SpeedStep to Solaris». Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 6. mai 2008. 
  18. ^ «AMD PowerNow! for Solaris». Sun Microsystems. Arkivert fra originalen 5. april 2012. Besøkt 6. mai 2008. 
  19. ^ «General FAQs for Solaris 10». Sun Microsystems. Arkivert fra originalen 28. mars 2008. Besøkt 23. oktober 2008. 
  20. ^ «Solaris 10 10/09 What's New». Sun Microsystems. Besøkt 9. oktober 2009. 
  21. ^ «Oracle Solaris 10 9/10 What's New». Oracle Corporation. Besøkt 8. september 2010. 
  22. ^ «Oracle Solaris 10 8/11 What's New». Oracle Corporation. Besøkt 12. august 2011. 
  23. ^ «Oracle Solaris 10 8/11 Released». Oracle Corporation. Besøkt 28. september 2012. 
  24. ^ «Oracle Solaris 10 1/13 What's New». Besøkt 10. februar 2013. 
  25. ^ «Introducing Oracle Solaris 10 1/13». Oracle Corporation. Besøkt 10. februar 2013. 
  26. ^ Sun Microsystems. «x86: Introducing Fast Reboot». Arkivert fra originalen 16. august 2011. Besøkt 20. august 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. august 2011. Besøkt 2. november 2015. 
  27. ^ «Transitioning From Oracle® Solaris 10 to Oracle Solaris 11» (PDF). Oracle Corporation. mars 2012. Besøkt 19. august 2012. 

Litteratur

rediger

Solaris 2.6

rediger

Solaris 7

rediger

Solaris 8

rediger

Solaris 9

rediger

Solaris 10

rediger
  • Calkins, Bill (2008). Solaris 10 System Administration Exam Prep: CX-310-200, Part I. Pearson IT Certification, 2. utgave, 2. oktober 2008. ISBN 978-0-78973-790-8. ISBN 0-78973-790-6. 
  • Calkins, Bill (2009). Solaris 10 System Administration Exam Prep: CX-310-200, Part II. Pearson IT Certification, 16. mai 2009. ISBN 978-0-78973-817-2. ISBN 0-78973-817-1. 
  • Cromar, Scott (2008). Solaris® Troubleshooting Handbook: Troubleshooting and Performance Tuning Hints for Solaris® 10 and OpenSolaris®. CreateSpace Independent Publishing Platform, 11. oktober 2008. ISBN 978-1-46351-241-5. ISBN 1-46351-241-4. 
  • Gove, Darryl (2008). Solaris Application Programming. Prentice Hall, 6. januar 2008. ISBN 978-0-13813-455-6. ISBN 0-13813-455-3. 
  • McDougall, Richard; Mauro, Jim; Glegg, Brendan (2006). Solaris Performance and Tools: DTrace and MDB Techniques for Solaris 10 and OpenSolaris. Prentice Hall, 2. utgave, 30. juli 2006. ISBN 978-0-13156-819-8. ISBN 0-13156-819-1. 
  • McDougall, Richard; Mauro, Jim (2006). Solaris Internals: Solaris 10 and OpenSolaris Kernel Architecture (2nd Edition). Prentice Hall, 2. utgave, 20. juli 2006. ISBN 978-0-13148-209-8. ISBN 0-13148-209-2. 
  • Read, Tim (2010). Oracle Solaris Cluster Essentials (Oracle Solaris System Administration Series). Prentice Hall, 23. desember 2010. ISBN 978-0-13248-622-4. ISBN 0-13248-622-9. 
  • Sanghera, Paul (2005). Sun (R) Certified System Administrator for Solaris (TM) 10 Study Guide (Exams 310-200 & 310-202). McGraw-Hill Education; 31. januar 2005. ISBN 978-0-07222-959-2. 
  • Solaris System Engineers (2009). Solaris 10 System Administration Essentials. Prentice Hall, 3. desember 2009. ISBN 978-0-13700-009-8. ISBN 0-13700-009-X. 
  • Sun Microsystems Security Engineers (2009). Solaris 10 Security Essentials. Prentice Hall, 19. november 2009. ISBN 978-0-13701-233-6. ISBN 0-13701-233-0. 
  • Victor, Jeff; Savit, Jeff; Combs, Gary; Netherton, Bob; Dickson, Brian Scott (2010). Oracle Solaris 10 System Virtualization Essentials (Oracle Solaris System Administration Series). Prentice Hall; 11. september 2010. ISBN 978-0-13708-188-2. ISBN 01-3708-188-X. 
  • Walters, Paul (2005). Solaris 10 The Complete Reference (Osborne Complete Reference Series). McGraw-Hill Education; 9. februar 2005. ISBN 978-0-07222-998-1. ISBN 0-07222-998-5. 
  • Watanabe, Scott (2010). Solaris 10 ZFS Essentials. Prentice Hall, 3. januar 2010. ISBN 978-0-13700-010-4. ISBN 0-13700-010-3. 

Solaris 11

rediger
  • Borges, Alexandre (2014). Oracle Solaris 11 Advanced Administration Cookbook. Packt Publishing; 10. oktober 2014. ISBN 978-1-84968-826-0. ISBN 18-496882-6-5. 
  • Brown, Philip, P. (2013). Oracle Solaris 11: First Look. Packt Publishing; 25. januar 2013. ISBN 978-1-84968-830-7. ISBN 18-496883-0-3. 
  • Calkins, Bill (2013). Oracle® Solaris 11 System Administration. McGraw-Hill Education; 4. juli 2013. ISBN 978-0-13300-710-7. ISBN 01-330071-0-3. 
  • Ernest, Michael (2013). OCA Oracle Solaris 11 System Administration Exam Guide (Exam 1Z0-821) (Oracle Press). McGraw-Hill Education; 7. mai 2013. ISBN 978-0-07177-574-8. ISBN 00-717757-4-9. 
  • Foxwell, Harry; Foster, Glynn (2015). Oracle Solaris 11.2 System Administration Handbook. McGraw-Hill Education; 22. oktober 2015. ISBN 978-0-07184-418-5. ISBN 00-718441-8-X. 
  • Gregg, Brendan; Mauro, Jim (2011). DTrace: Dynamic Tracing in Oracle Solaris, Mac OS X and FreeBSD. McGraw-Hill Education; 11. april 2011. ISBN 978-0-13209-151-0. ISBN 01-320915-1-8. 
  • Jang, Michael; Foxwell, Harry (2011). Oracle Solaris 11 System Administration The Complete Reference. McGraw-Hill Education; 26. september 2012. ISBN 978-0-07179-042-0. ISBN 00-717904-2-X. 
  • Victor, Jeff; Savit, Jeff; Combs, Gary; Netherton, Bob; Dickson, Brian Scott (2015). Oracle Solaris 11 System Virtualization Essentials. Prentice Hall; 2. utgave, 1. mai 2015. ISBN 978-0-13431-087-9. ISBN 01-343108-7-X. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata