Snøklokketre (Halesia carolina) er en løvfellende busk eller lite tre i styraksfamilien som er utbredt i sørøstlige USA.

Snøklokketre
Blomster
Nomenklatur
Halesia carolina
L.
Populærnavn
snøklokketre
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenlyngordenen
Familiestyraksfamilien
SlektHalesia
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: sørøstlige USA

Beskrivelse rediger

Det blir opptil 24 m høyt i de sørlige Appalachene, men er som regel lavere. Krona er bredt kjegleformet med vidt utsperrede nedre greiner. Barken er lysegrå. Bladene sitter spredt og er ovalt avlange, spisse, fint sagtannede, 8,7–22,5 cm lange og 3,8–11,4 cm brede. Nervene stikker ikke opp over bladflaten på oversiden, og undersiden er hårete. Blomstene er hvite, klokkeformede og henger 2–6 sammen. De har 4 begerblad, 4 kronblad og 12–16 pollenbærere. Blomstene ligner mer på krokus enn på snøklokker. Frukten er brun med 4 vinger.

Økologi og utbredelse rediger

Snøklokketre vokser på fuktig, ofte litt sur og sandholdig jord opptil 1600 moh. I åslandet øst for Appalachene vokser den sammen med tulipantre, kvitask, rødlønn, kviteik, amerikakristtorn, amerikajudastre og storbladmagnolia. Sør i utbredelsesområdet finnes den sammen med amerikabøk, oksemagnolia, amerikakristtorn, ulike eikearter, Sabal palmetto, floridalønn, virginiahumlebøk og amerikajudastre. I Great Smoky Mountains forekommer den sammen med kanadahemlokk, gul hestekastanje, amerikasølvlind, sukkerlønn og gulbjørk, og i Blue Ridge Mountains er den funnet sammen med rødeik, sukkerbjørk, tulipantre, blomsterkornell og Magnolia fraseri.

Arten er hovedsakelig utbredt i åser og fjell i Nord-Carolina, Sør-Carolina, østlige Tennessee, Georgia og Alabama. Mer spredte forekomster finnes på den sørøstlige kystsletta og i vestlige Virginia, Vest-Virginia, sørlige Ohio, sørlige Indiana, sørlige Illinois, Kentucky, Tennessee, sentrale Arkansas og sørøstlige Oklahoma.

Systematikk rediger

En buskaktig form med små blomster på kystsletta skilles ofte ut som en egen art, Halesia parviflora. Den høye formen i de sørlige Appalachene blir en sjelden gang skilt ut som en egen art, Halesia monticola.

Linnés beskrivelse av Halesia carolina var basert på materiale fra formen som tradisjonelt er blitt kalt Halesia parviflora. Hvis den skal ha status som egen art, må den overta navnet Halesia carolina, og formen fra høyereliggende områder må i stedet kalles Halesia tetraptera.

Galleri rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger