Sukkerbjørk (Betula lenta) er et løvfellende tre som vokser i østlige Nord-Amerika.

Sukkerbjørk
Sukkerbjørk i et nederlandsk arboret
Nomenklatur
Betula lenta
L.
Populærnavn
sukkerbjørk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebjørkefamilien
Slektbjørk
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Den blir opptil 20 m høy med rett stamme og smal krone. Barken er matt purpurgrå eller mørkt brungrå. På eldre trær sprekker barken opp i grove, uregelmessige flak. Barken skaller aldri av som den gjør hos andre bjørkearter. Artsnavnet viser til at blad og skudd inneholder vintergrønnolje og har en sterk, søt duft når de knuses. Bladene er mørkegrønne, ovalt tilspissede, hjerteformede ved basis, 5–10 cm lange og 3–6 cm brede; de er dobbelttannede og har 12–18 par nerver. Undersiden er nesten snau, men har noen hår langs nervene og i nervevinklene. Hunnraklene er opprette og 1,5–4 cm lange og 1,5–2,5 cm brede. Arten er diploid med 2n = 28 kromosomer.

Sukkerbjørk vokser fra havets nivå i New England opptil 1220–1370 moh. i de sørlige Appalachene. Den vokser sammen med tulipantre, lind, kvitask, sukkerlønn, rødlønn, rødeik, papirbjørk, gråbjørk, hemlokk og weymouthfuru. Undervegetasjonen varierer fra sted til sted, men omfatter arter som stripelønn, blomsterkornell, tresøtmispel, amerikaagnbøk og virginiahumlebøk. Av urter kan nevnes kråkefot, treblad og flere bregnearter.

Arten vokser fra sørlige Maine vestover gjennom sørlige Québec, New Hampshire, Vermont, New York og sørøstlige Ontario til østlige Ohio. Den vokser sørover fra Pennsylvania langs Appalachene til nordlige Alabama og Georgia. Sukkerbjørk er mest tallrik i Massachusetts, Connecticut, New York og Pennsylvania.

Trevirket brukes på samme måte som gulbjørk, og det skilles ofte ikke mellom de to artene. Sukkerbjørk ble tidligere brukt til å fremstille vintergrønnolje, men den produseres nå syntetisk.

Galleri

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger