Åpne hovedmenyen
Eventyrfigurene Snøhvit og de sju dvergene framstilt av illustratøren Franz Jüttner (1865–1925) i 1905.

Snøhvit eller Snehvit, på tysk Schneewittchen, er en eventyrskikkelse fra et europeisk folkeeventyr. Eventyret er særlig kjent i brødrene Grimms tyske versjon som ble publisert første gang i deres eventyrsamling i 1812. Eventyret har siden blitt et av de mest utbredte og kjente, og har kommet i et uttall utgivelser siden.

Handling[1]Rediger

Like etter at en prinsesse blir født, dør moren, og kongen gifter seg på nytt, med en dronning som er den vakreste i riket, ifølge trollspeilet hennes. Prinsessen, som kalles Snøhvit, vokser opp til å bli en vakker prinsesse, og en dag avslører stemorens trollspeil at Snøhvit er nummer en. I sjalusi ber dronningen hoffjegeren drepe Snøhvit i skogen. Prinsessens skjønnhet og bønner overtaler jegeren, som i stedet tar med hjerte og nyrer fra et villsvin som bevis til dronningen. Snøhvit rømmer og søker tilflukt i en liten skogshytte, der sju dverger bor. De lar Snøhvit bli hos seg og stelle huset, mens de er ute på arbeid i gruvene.

Etter en tid avslører trollspeilet Snøhvit lever, og dronningen kler seg ut som en omreisende selger. Hun leter gjennom skogen, og finner til slutt Snøhvit i dvergenes hytte. Der tilbyr hun jenta et vakkert snørebånd, og knyter det om livet hennes. Båndet er magisk, og Snøhvit kveles. Da dvergene kommer tilbake klarer de imidlertid å avsløre drapsforsøket og redde jenta. Dronningen drar tilbake til slottet og spør speilet på ny, men svaret er som før. Rasende forkler dronningen seg og drar mot hytta på ny. Denne gangen tilbyr hun jenta en giftig kam, men også dette sviket avslører dvergene. Neste gang gir dronningen Snøhvit et giftig eple, og nå er dvergene sjanseløse: Snøhvit legges i en glasskiste og dvergene sørger. Vel hjemme får dronningen endelig det svaret hun har ventet på fra trollspeilet.

 
Snøhvit i skogen

En dag kommer en prins fra naboriket forbi skogshytta, der dvergene sørger over kista. Kongen forelsker seg i den døde Snøhvit, og ber dvergene om å få ta med seg kista til slottet sitt for å beskytte den. Dvergene går motvillige med på det, men når de skal løfte kista opp i prinsens vogn, faller den giftige eplebiten ut av Snehvits hals, og hun våkner til live. Kongen og Snøhvit gifter seg, mens stemoren dør av raseri da trollspeilet avslører at Snøhvit igjen er vakrest.

FilmatiseringerRediger

Eventyret har også blitt filmatisert flere ganger, blant annet i Walt Disneys tegnefilmversjon Snehvit og de syv dverger fra 1937 og skrekkfilmversjonen Snow White: A Tale of Terror fra 1997, som hadde Sigourney Weaver på rollelisten. I 2004 kom en tysk film med tittelen 7 Zwerge – Männer allein im Wald, med blant andre Nina Hagen som Den onde dronning og Cosma Shiva Hagen som Snehvit.

TeateroppføringerRediger

Eventyret om Snøhvit har også blitt oppført på teaterscener i en rekke versjoner.

 
Dronningen ankommer bryllupet

På norske scenerRediger

I Norge satte Den Nationale Scene i Bergen opp Snehvit så tidlig som i 1914.[2]

Snehvit som figurteaterRediger

I 2001 hadde Riksteatret premiere på en figurteaterproduksjon av eventyret om Snøhvit. Dramatiseringen var ved Axel-Otto Bull og Anderz Døving, og stykket var regissert av Stein Grønli. Lisbeth Narud var ansvarlig for dukkedesignen.[2][3]

 
Prinsen vekker opp Snøhvit

Oslo Nye Teater og Riksteateret samarbeidet om en ny figurteateroppsetning av eventyret, som hadde premiere i 2013. Regissør for denne oppsetningen var Torfinn Nag, som også hadde dramatisert eventyret for denne produksjonen. Dukkene i forestillingen var designet av Brage Jonassen.[2][4][5]

ReferanserRediger

  1. ^ Brødrene Grimm, Jacob (1958). Brødrene Grimms eventyr. Oslo: N.W. Damm & Sønn. s. 94–102. 
  2. ^ a b c Jelena Jovanovic (9. februar 2018). «Snøhvit». SCENEWEB blogg. Besøkt 11. mars 2018. 
  3. ^ «Snehvit og de syv dvergene (2001)». www.sceneweb.no (norsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  4. ^ «Snøhvit (2013) - barneforestilling, figurteaterforestilling». www.sceneweb.no (norsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  5. ^ Brage Jonassen. «Showreel - Snowhite». Scenographic Idealism. www.bragejonassen.com. Besøkt 11. mars 2018. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.