Smaragdgarnityret

diadem

Smaragddiademet er et diadem som tilhørte Keiserinne Joséphine.[1] Garnityret er i nyklassisistisk stil og ble laget av hoffjuvelér Bapst i Paris på begynnelsen av 1800-tallet.

Diademet gikk i arv til Joséphines svigerdatter Augusta og deretter til hennes datter Amélia av Leuchtenberg, keiserinne av Brasil. Da Keiserinnen døde barnløs i 1873 kom diademet til hennes søster Dronning Josefine av Sverige og Norge.[trenger referanse] Dronning Sofia av Sverige og Norge testamenterte diademet til Prinsesse Ingeborg. Ingeborg ga diademet i bryllupsgave til sin datter Prinsesse Märtha da hun giftet seg med Kronprins Olav i 1929. Etter Märthas død i 1954 har diademet blitt båret av Prinsesse Astrid fram til Sonja Haraldsen giftet seg med Kronprins Harald i 1968 og har båret diademet som kronprinsesse og senere dronning av Norge.

Ifølge Prinsesse Astrid[2] kom smaragdgarnityret i Kronprinsesse Märthas eie da hun og barna skulle flykte fra Sverige til USA under andre verdenskrig. Smykkene ble sendt med i tilfelle Kronprinsessen skulle få behov for penger i eksil. Det ble imidlertid ikke nødvendig å pantsette smaragdene og de ble således med hjem til Norge etter frigjøringen i 1945.

Diademet inngår i dag i et garnityr, et sett smykker, som foruten diademet består av et halsbånd, øredobber og en brosje. Smykkene er laget av smaragder, diamanter, gull og sølv. Smykkene er Norges monarks private eiendom.

Referanser rediger

  1. ^ http://morgenbladet.no/debatt/2010/den_ukjende_skatten#.UPdIcyuQt-Q
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 17. januar 2013.