Slengesol
Slengesol, eller Slengeshol, er en gård i Dalsbygda i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Slengesol har matrikkelnummer 50 i Gulen.
| Slengesol | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Slengesol 60°56′06″N 5°10′27″Ø | |||
rediger
Navnet Slengesol har ikke blitt sikkert tydet, men Ivar Kleiva skriver i bygdeboka for Gulen at navnet kan komme av en samansetning av de gammelnorske orda «sleidn», som betyr slakk li eller bakke, og «holl», som betyr rund haug. Oluf Rygh drøfter også etymologien til navnet, men oppgav ingen sikker betydning av navnet i Norske Gaardnavne. I kilder er disse skrivemåtene registrert: "Slengesoll (1563), "Slenngesol (1567), «Slengezuld» (1610), «Slengesoell» (1620 og 1667), «Slengsol» (1723) og «Slengessold» (1823).
Statens kartverk har godkjend skrivemåtene «Slengesol» i 1974 og «Slengeshol» i 1985.
Når gårdsnavnet blir brukt som slektsnavn pleier det skrives «Slengesol».
Gårdsnavnet Slengesol er ikkje kjent fra andre steder i landet.
Geografi rediger
Gården ligger ved en sidevei til den kommunale veien mellom Dalsøyra og Norddal, ca. to og en halv kilometer fra sjøen. Tuna ligger i ei bratt li 109 moh., ovenfor gårdene Dale og Nerdal.
Historie rediger
Gården er trolig utskilt fra nabogården Dale etter innføringa av kristendommen. I 1667 var skylda til gården 1½ laup og ½ pund smør. De hadde 28 naut og to hester, og det ble sådd ut fem tønner korn, som gav 20 tønner i avling.
I 1723 hadde gården tre bruk, men ingen husmenn. Skylda var nå 1½ løp smør, og gården hadde verken støl eller skog, men de hadde to flomkverner. Av buskap hadde de 18 kuer, 8 ungnaut, 18 sauer og to hester. Det ble sådd ut seks tønner korn og høsta inn 21 tønner. Garden var eid av stiftamtskriver Svanehjelm og Gjertrud de Fine som eide halvdelen hver.
Utskiftinga mellom bruka skjedde i flere perioder fra 1832 til 1900. Slengesol fikk kjørevei i 1928, elektrisk strøm i 1945 og telefon i 1954. Slengesolstølen hører til gården, i 1930 hadde bruk en og tre støl sammen, mens bruk to hadde egen. Eieren av bruk to hadde reparert stølshuset i 1994.
Litteratur rediger
- Ivar Kleiva (1996) «Slengsol» i Gulen i gammal og ny tid : Gards- og ættesoga.