Slaget ved Schladming

Slaget ved Schladming
Konflikt: Den tyske bondekrigen
Dato2. juli 1525
StedSchladming i Steiermark i sentrale Østerrike
ResultatSeier for bøndene og minearbeiderne i Tirol
Stridende parter
Erkehertug Ferdinand av Østerrike med adelige i Steiermark og KärntenBøndene og minearbeiderne i Salzburg
Kommandanter og ledere
Sigmund von DietrichsteinMichael Gruber
Styrker
5 000 mann3 500 mann
Tap
Stor.Ukjent
Den tyske bondekrigen
Leipheim - Wurzach - Böblingen - Schweiler - Frankenhausen - Zabern - Königshofen - Schladming

Slaget ved Schladming er en sjelden seier for bøndene under den tyske bondekrigen som dessuten spredt seg fra mot vest i Alsace til øst i Østerrike, de mindre oppstandene som den i Østerrike er mindre kjent.

BakgrunnenRediger

Ved våren 1525 hadde bøndene og minearbeiderne gjort opprør spesielt i Tirol og Vorarlberg, byen Salzburg blir tatt der festningen Hohensalzburg blir satt under beleiring. Gruvene i Pinzgau og Gastein hvor gull og sølv utvinnes var for viktig for erkehertugen å setter i fare så han beordrer de adelige i Steiermark og Kärnten til å reist en hær på 5 000 mann som blir rekruttert fra Ungarn, Böhmen og Tyskland. Denne hæren skulle sendes mot opprørerne, men det vist seg fort at hæren var dårlig organisert og at opprørerne i Salzburg var en samling av bønder, byfolk og minearbeider som var alt annet enn enkelt å knuste.

SlagetRediger

Opprørerne hadde fått viten om den kommende hæren så på Radstadt blir en hær på 3 500 mann dannet under Michael Gruber som rykket mot deres motstanderne som hadde kommet til gruvebyen Schladming. I to kolonner marsjerer opprørerne mot den adelige hærens leir om natt og tok disse ved overraskelse.

Dietrichstein forsøkt å snur slagets gang ved å setter inn sitt kavaleri, men vognene var tatt og med disse feltkanonene som blir tatt i bruk av opprørerne. Til slutt måtte Dietrichstein flykter med hans hær slått i biter under overraskelsesangrepet.

EtterspilletRediger

Det ydmykende nederlaget var tungt å fordøyer for de adelige som rettet deres vrede mot erkehertugen som kom opp i en del vanskeligheter i Innsbruck. Først ved august var 10 000 landsknekter under Georg von Frundsberg sendt til Salzburg der beleiringen av Hohensalzburg fortsetter. Det kom til en avtale i september som skulle gjør slutt på krigen, men det var senere brutt.

Krigen fortsetter inn i vinteren hvor opprørerne demonstrer stor dyktighet under deres leder Michael Gaismair som fra våren 1526 måtte slåss mot en ganske stor hær. Den schwabiske liga, Østerrike, Bayern og erkebiskop av Salzburg hadde gitt bort deres styrker som kom inn i flere sammenstøter. Golling, Kitzbühel, Kirchberg og Meuterdorf var navner på disse mindre slager i året 1526 hvor bøndene aktuelt vant.

Men til slutt på Radstadt måtte Michael Gaismair gir opp ved juni 1526 da hans hær var omringet og desimert. Etter å ha brutt seg ut kom han over alpene til Venezias territorialer. Der skulle han blir en del av de Italienske Krigene og blir en stor plage for erkehertug Ferdinand i mange år. Først i 1532 fikk erkehertugen opprøreren snikmyrdet i Padova. Med hans død var den siste ånd av Den tyske bondekrigen slukket og bøndene måtte utholder flere århundrer med hard aristokratisk styre.

KilderRediger