Slaget ved Böblingen

Slaget ved Böblingen er en av de blodigste slager i den tyske bondekrigen hvor seierherrene tok en grufull hevn for overgrepene som hadde hendt i forveien.

Slaget ved Böblingen
Konflikt: Den tyske bondekrigen 1524-1526
Dato 12. mai 1525 Sted Böblingen i Baden-Württemberg Resultat Seier for den schwabiske ligaen
Stridende parter
Den schwabiske liga	Bondene i Baden-Würrtemberg av flere bander
Kommandanter og ledere
Georg III Truchsess von Waldburg	Flere kommandanter
Styrker
Ukjent, men stor.	12 000 til 15 000 mann
Tap
Ukjent	3 000 til 6 000 drept med 18 kanoner erobret.

Den tyske bondekrigen
Leipheim - Wurzach - Böblingen - Schweiler - Frankenhausen - Zabern - Königshofen - Schladming

Bakgrunnen

Etter opprøret i Schwaben var nær overstått, mobiliserer bondelederne deres bander i Baden-Württemberg dersom de hadde realisert at Truchsess med hans hær vil nå marsjere nordover for å slå ned bondeopprøret. Matern Feuerbacher, Hans Wunderer, Jäcklein Rohrbach og Thomas Maier sluttet seg sammen med hver sin bande, deretter kom den radikale banden under Anton Eisenhut til så en hær på 12 000 til 15 000 mann var dannet. Men på den andre siden var det indre spenninger mellom de ulike bander og det var problemer med ledelse når alle kommandanter hadde lik mye å si.

Fra Weingarten fortsetter Truchsess med hans hær nordover til Tuttlingen, deretter Balingen, Tübingen og Herrenberg og slå leir den 4. mai på Rottenburg ved elven Neckar. Med meldninger om hans bevegelser besluttet kommandantene at de skulle tvunget ham tilbake så ved 10. mai tok de Herrenberg og tok garnisonen til fange. Der stilt de opp tre leirer med preparerte stillinger og artilleri slik at et angrep fra ligaens hær kunne blir mottatt med skarp motstand og sterk ild. Men så i ly av natten rykket bøndene vekk fra Herrenberg til byene Böblingen og Sindelfingen der de stilt seg i slagorden i troen på at det var en bedre posisjon enn den forrige.

Slaget

I en stor firkant og tre mindre formasjoner står 12 000 til 15 000 mann på skråningene mellom de to byer med en vognborg på høyden Galgenberg der 18 kanoner var stilt opp. Truchsess så at posisjonen var sterk og dermed så seg nødt til å unngår frontal angrep ved å angriper bøndene der de minst ventet seg. Han lot egne høyre fløy storme byen Böblingen så de kunne rettet inn drepende ild på bøndenes venstre flanke som fort kom i uorden. Deretter angriper han, sende ut avantgarden for å holde de fremste rekker opptatt mens artilleriet blir rettet mot den store firkanten.

Først idet firkanten var nær revet opp av de dødelige kanonkuler og Galgenberg var tatt etter angrep fra to kanter, sende Truchsess sitt kavaleri mot begge flanker av bondehæren som raskt kom i uorden og løse seg opp i ukontrollerte kaos. Kavaleristene i harnisk var nådeløst, de hogd og stakk ned mengder av menn som blir massakrert på en strekning på over ti kilometer. Da slaget var over, hadde mellom 3 000 og 6 000 blitt slaktet, 6 faner som var tatt vist at man hadde tilintetgjort seks bander.

Etterspillet

Etter blodbadet var ikke Truchsess tilfredsstilt nok, han hadde tatt mange til fange blant dem viktige skikkelser som Jäcklein Rohrbach og deretter tok en brutal hevn for udåd som var begått i Weinsberg i Franken. Der hadde hertug Ludwig av Helfenstein og hans menn blitt ydmyket, mishandlet og slått ihjel i april 1525. Rohrbach som var med på å drepe hertugen, blir lenket til et tre og deretter grillet i hjel da man hadde satt fyr på kratt omkring treet. Han var ikke alene om å lider denne grufulle døden. Etter å ha slått ned opprøret fortsetter Truchsess til Stuttgart og skulle videre til Franken.

Kilder

• Douglas Miller, Armies of the German Peasants´ War 1524-26 2003 ISBN 1-84176-507-4