Slaget ved Hunneberg

Slaget ved Hunneberg mellom et svensk korps av ryttereskadroner og et bondeoppbud og en mindre stridsgruppe sluttet med norsk seier der sterk aggresjon gav seieren fremfor seig motstandskraft. Under et rent kavalerisammenstøt var bondeoppbudet mer til ulempe enn nytte.

Slaget ved Hunneberg
Konflikt: Gyldenløvefeiden
Dato Juli 1676 Sted Hunneberg omtrent 10-20 km sørøst for Vänersborg og 20 km nordøst for Hjärtum Resultat Norsk seier
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
landshøvding Gabriel Kurck	generalmajor Hans Løvenhjelm
Styrker
400 ryttere, 100 skyttere og 5000 væpnede bønder	200 ryttere, 500 infanterister og 2 kanoner tilsammen 700-800 mann
Tap
Uklart, stor.	Uklart, små

Erobringen av Vänersborg etter Slaget ved Vänersborg ment at forbindelsen mellom Västergötland og Dalsland med Värmland var brutt og dessuten var havneforbindelsen med resten av Sverige viktig for forsvaret av Göteborg. Gjenerobringen av denne viktige byen ble et mål for de svenske foretagender i sensommeren 1676. Opptil tyve kilometer sørøstover på østsiden av Göta-elven lå et høyt, brattlendt fjellparti som het Hunneberg som tradisjonelt var benyttet som tilflukts- og forsvarsområde hvor bondeoppbud av omkringliggende trakter pleide å samle seg i krigstid.

Gyldenløve hadde slått en bru over Göta-elven ved gården Utby ved Hjärtum og sendte patruljer over inn i Västergötland for plyndring, streiftog og oppklaring ved begynnelsen av juli. Ikke lenge etterpå kom rapporter om svenske styrker på vei mot Hunneberg og hvis en sterk forsvarsposisjon med base for store styrker ble anlagt der kunne Vänersborg settes under angrep fra svenskene. Det planlagte fremstøtet mot Göteborg kunne settes i fare så Gyldenløve dermed gav ordre til generalmajor Hans Løvenhjelm om å forhindret denne utviklingen og eventuelt holde fienden opptatt ved forstyrre disse.

Løvenhjelm med 700 mann rykket over broen ved Utby og nordøstover. Han støttet først på motstand fra en avdeling svenske bondesoldater og etter kort strid var svenskene drevet vekk fra defiléet. Etter å ha sikret stedet som lå gunstig til på veien mot Hunneberg med 200 mann sendte han ut oppklaringspatruljer som meddelte at den svenske hovedstyrken var under tretti kilometer fra Hunneberg lenger øst.

Løvenhjelm besluttet å gå til angrep før svenskene kunne kom seg i sikkerhet på Hunneberg dersom terrenget var gunstig for kavaleri som kunne rettet knusende slag på ethvert bondeoppbud, men disse 400 ryttere i det svenske korpset måtte beseires i forveien.

Slaget

Den norske fortroppen på førti kavalerister uten å nøle gikk til angrep på hovedstyrken av de svenske ryttere som ble ridd fullstendig over ende og kastet ut i forvirring og panikk. De norske ryttere gikk så voldsomt mot svenskene at et ekte kavalerisjokk med både kavaleri og dragoner var oppnådde, kastet den svenske hæren ut i kaos. Flere ryttere sprang av hester og flyktet inn i ett tett skogholt hvor hundre skytterne hadde vært utplassert i forveien, berget deres liv og hest.

Slaget ble fort en forfølgelsesaffære der de svenske troppene var forfulgte opptil tretti kilometer helt mot Skara, mellom førti og femti ble direkte hugget ned underveis. De norske ryttere kunne ikke gå til angrep på skogholtet der de hundre skytterne holde stand til de kunne flykte i sikkerheten.

Slaget ved Hunneberg var et rent kavalerisammenstøt, men hva som hendte med bondeoppbudet og om det hadde kommet til sammenstøt mellom infanteristene på begge sider er langtfra kjent. Bare at svenskene hadde lidd store tap.

I ettertiden ble det klart om at bondeoppbudet var allerede i oppløsning da den norske stridsgruppen gikk til angrep og store styrker var på vei hjem, intet samlet ledelse kunne ledet de svenske styrkene ved Hunneberg. Bondeoppbudet hadde brutt opp i mindre deler hver for seg etter nyheter om at norske styrker hadde kommet over elven, nådde bøndene. Det som Løvenhjelm oppnådde var å ødelegge enhver anspore til reorganisering av forsvaret for flere uker framover i Västergötland.

Kilder

• Arne Marensius Bull, Oppland regiment 1657-2002. 2002 ISBN 82-90545-98-3
• Åke F. Jensen, Kavaleriet i Norge 1200-1994. 1995 ISBN 82-90545-43-6