Slaget ved Hova

Slaget ved Hova
Konflikt: Krigen mot Valdemar Birgersson
Dato	14. juni 1275
Sted	Hova mellom sjøene Unden og Skagern i Tiveden mellom storsjøene Vänern og Vättern der Västergötland og Närke møttes.
Resultat	Seier for tronpretendent Magnus Birgersson.
	Stridende parter
Kong Valdemar Birgersson av Sverige	Tronpretendent Magnus Birgersson med Danmarks militære støtte
	Kommandanter og ledere
Ukjent	Hertug Magnus Birgersson og den danske marsken Stig Andersson Hvide
	Styrker
Trolig opptil et par eller flere tusen mann	800 danske og tyske pansrede rytterne og fotfolk
	Tap
Ukjent	Ukjent

Slaget ved Hova var en militær trefning ved Hova 14. juni 1275 der kong Valdemar Birgersson av Sverige sammen med en bondehær ble beseiret av Magnus Birgersson som var støttet av dansk kavaleri. Dette medførte at Magnus overtok den svenske kronen og Valdermar flyktet.

Bakgrunn rediger

Sommeren 1275 hadde en liten, men slagkraftig, hær gått inn i Västergötland. Svenske opprørere anført av hertug Magnus Birgersson og hans yngre bror Erik Birgersson hadde sluttet seg til den danske hæren som bestod av hundre pansrede ryttere og 700 dansk-tyske soldater som var delt i avdelinger av rytterfolk og fotfolk. Med til sammen åtte hundre profesjonelle soldater, et befal med krigsvante og erfarne feltherrer som marsk Stig Andersson Hvide og grev Jakob av Halland hadde hertugen startet et opprør mot den sittende kongen av Sverige, Valdemar Birgersson.

Kong Valdemar Birgersson mobiliserte et oppbud av væpnede bønder som var langtfra maktesløse overfor en så formidabel styrke som den dansk-tyske hæren. Taktikk og våpen for et bondeoppbud var bedre i Norden enn i resten av Europa. Kongen rykket ned til Tiveden, en nær ugjennomtrengelig skog som skiller Västergötland og Närke fra hverandre. Valdemar skulle vise seg å være en dårlig kommandant som ikke forstod viktigheten av godt lederskap eller at de beste styrkene hans skulle samarbeide med bondeoppbudet.

Slaget rediger

Valdemar skilte bondeoppbudet fra sine beste styrker som ble sendt til et kloster i Ramundeboda. Kongen tok inn i klosteret 14. juni, bevoktet av kongelige styrker som slo leir i nærheten. Bondeoppbudet ble forlagt i Hova der de etablerte en leir uten noen samlet ledelse. Hvor mange som var i bondeoppbudet er ikke kjent, men kan ha vært et par tusen mann eller mer. De ble etterlatt til seg selv midt i veien for hertugens fremrykning fra sør.

Hertugen og marsk Stig oppdaget leiren mellom sjøene Undern og Skagern. De kongelige styrkene var for langt vekk til å gripe inn, og Magnus benyttet anledningen til et overraskende angrep på bondeoppbudet. Til å begynne med holdt disse stand, men uten ledelse og siden de kongelige styrkene var for langt vekk, begynte bøndene å vike. Etter harde kamper var bondeoppbudet slått på flukt inn i Tiveden der de fant beskyttelse i ly av terrenget.

Etter slaget måtte Valdemar Birgersson flykte. Han hadde ikke annet valg enn å dra med de kongelige styrkene til Närke.

De kongelige styrkene sluttet seg til hertug Magnus som senere arresterte Valdemar i Värmland. Etter at Valdemar Birgersson hadde avsverget seg kongeverdigheten, lot hertugen seg velges som konge utenfor Uppsala sommeren 1275.

Kilder rediger

Ulf Sundberg Medeltidens Svenska Krig 2002 ISBN 91-89660-11-0
Mats Adolfsson Svenska Uppror Bind 1: När borgarna brann forntiden-1499 2007 ISBN 978-91-27-02631-5