Slaget ved Ekornholmen

Slaget ved Ekornholmen var et sjøslag på Mjøsa utkjempet mellom ribbungene og birkebeinerne i 1222. Ekornholmen ligger over ti kilometer nordvest for Minnesund, utenfor Feiring på vestbredden av Mjøsa.

Etter at ribbungene hadde underlagt seg Hadeland og Toten i løpet av vinteren 1221 til 1222, utvidet de området de kontrollerte til å omfatte mesteparten av det indre Østlandområdet – med unntak av Hedmark og landet øst for Mjøsa. Med en flåtestyrke på Mjøsa og hærstøtte fra hedmarkingene hadde birkebeinerne vært i stand til å hindre inntrenging fra ribbungene.

Sigurd Ribbung samlet styrker sommeren 1222. Disse ble overført til skipene som var blitt ført opp Glomma til Øyeren. Flåten bestod av et ukjent antall mindre fartøyer og fortsatte opp Glomma fram til Vorma (som renner ut fra Mjøsa).

Da ribbungene kom forbi Minnesund startet de letingen etter birkebeinerne. De lå utenfor Feiring ved Ekornholmen på vestsiden av sjøens sørende.

Under sjøslaget hadde hedmarkingene trolig færre skip, men sto under ledelse av flere dyktige sysselmenn. Harald Stangarfylja (kanskje «folen fra Stang»), Olav Mok («den søvnige»), Fridrek Slafse og Torgeir biskopsmann hadde alle erfaring som sveithøvdinger. Birkebeinerne og hedmarkingene sto imot og lyktes med å overvinne ribbungene som måtte flykte etter at de var drevet opp på land mot Toten. Sigurd Ribbung led et tap på fire sveithøvdinger: Styr prest, Ørnulv fra Forvell, Torbjørn Rig og Audun Austansjor fra Østensjø. 200 av ribbungene falt også under kampene.

Nederlaget i slaget ved Ekornholmen samt den sterke birkebeinerflåten på Mjøsa hindret ribbungene i å få kontroll over Hedmark i flere år fram til 1225.

Kilder

• Håkon Håkonssons saga