Slaget på Bạch Đằng (1288)

Slaget på Bạch Đằng (vietnamesisk: Trận Bạch Đằng; kinesisk: 白藤江之战; hanyu pinyin: Báiténgjiāng Zhī Zhàn) ble utkjempet på Bạch Đằng-elva (Sông Bạch Đằng eller Bạch Đằng Giang) nær Hạ Long-bukten i den nordlige delen av dagens Việt Nam mellom Đại Việt under Trần-dynastiet og en invaderende hær og flåte fra det mongolsk-kinesiske Yuan-dynastiet i 1288 under Den tredje mongolinvasjonen av Việt Nam.

Trận Bạch Đằng năm 1288
1288年白藤江之戰
Konflikt: Den tredje mongolinvasjonen av Việt Nam

1600-tallsmodell av en vietnamesisk mông đồng-krigsbåt, som antageligvis utgjorde mesteparten av den vietnamesiske flåten 400 år tidligere.
Kart: Den tredje mongolske invasjonen av Đại Việt (vietnamesisk).
DatoMånekalenderens tredje måned, åttende dag (april), 1288
StedBạch Đằng, Đại Việt
20°56'13"N 106°37'44"Ø
ResultatAvgjørende vietnamesisk seier.
Stridende parter
Yuan-dynastietTrần-dynastiet
Kommandanter og ledere
Omar Khan
Toghan
Trần Hưng Đạo
Trần Khánh Dư
Trần Nhân Tông
Styrker
~70.000 regulære soldater
~21.000 støttesoldater fra
Yunnan og Hainan
~500 skip
~1000 fortroppssoldater
(hele invasjonsstyrken)
~50.000+
Tap
6-80.000 drept og
flere hundre tusen fanger
Mer enn 400 skip
ødelagt eller tatt
General Omar fanget
~4-5000 drept

Trần Hưng Đạos plan rediger

 
Statue av Trần Hưng Đạo i Vũng Tàu.

Etter at Trần-dynastiet i 1288 hadde evakuert hovedstaden Thăng Long hadde Đại Việts øverstkommanderende Trần Hưng Đạo bestemt seg for å starte en offensiv mot den mongolske hæren på Bạch Đằng-elva, og satte umiddelbart i gang med å planlegge slaget.

Bạch Đằng rant gjennom Yên Hưng-distriktet i Quảng Ninh-provinsen og Thủy Nguyên-distriktet i Hải Phòng før den nådde Sørkinahavet. Dette var stedet hvor det berømte slaget mellom generalen og senere keiseren Ngô Quyền og det kinesiske Sørlige Han-riket fant sted i 938. Dette slaget ble den endelige slutten på forskjellige kinesiske rikers dominans over Đại Việt, som med enkelte avbrudd hadde vart i over et tusen år. Det var ikke før under Míng-dynastiet på 1400-tallet at kineserne igjen erobret Việt Nam, og da bare i en kortere periode. I 981 var det et nytt slag på og ved Bạch Đằng, hvor Det tidlige Lê-dynastiet beseiret en kinesisk hær fra Song-dynastiet, og slik tvang kineserne til igjen å trekke seg ut fra Đại Việt. Fra og med mars var Trần Hưng Đạo tilstede på slagmarken for å gjøre forberedelser. Han brukte den samme taktikken som Ngô Quyền hadde benyttet mot kineserne 350 år tidligere. Han studerte tidevannet, og han utplasserte stolper med jernspisser på elvebunnen og forberedte også bakhold i en enhetlig kampplan.

Slaget rediger

 
Kublai-khan, den femte khaganen av Mongolriket og Yuan-dynastiets grunnlegger.

Som vietnameserne hadde forutsett led de mongolske styrkene i Thăng Long fra en akutt mangel på forsyninger. Siden han ikke hadde fått noen nyheter fra forsyningsflåten befant prins Toghan seg i en vanskelig situasjon og måtte beordre hæren å trekke seg tilbake til Vạn Kiếp. Da begynte Đại Việt-hæren å gjeninnta en rekke steder som hadde vært okkupert av den mongolske hæren. Grupper av geriljasoldater fikk i oppgave å angripe fienden i Vạn Kiếp, slik at de ikke skulle forstå vietnamesernes plan. Toghan måtte da dele hæren sin i to og trekke seg tilbake.

Tidlig i april hadde forsyningsflåten ledet av Omar og eskortert av infanteri satt kursen hjemover langs Bạch Đằng-elva. Siden broene og veiene var ødelagte og Đại Việt-soldatene stadig angrep dem nådde mongolene Bạch Đằng. Đại Việts lille flåte innledet et slag og lot som de trakk seg tilbake. De mongolske soldatene var ivrige da de forfulgte vietnameserne inn i deres klargjorte slagmark, da tidevannet hadde begynt å trekke seg tilbake. Flere tusen små Đại Việt-båter kom plutselig til syne på begge breddene, og startet så et voldsomt angrep som brøt opp fiendens slagformasjon. Da de ble møtt med dette plutselige og sterke angrepet fikk mongolene panikk, og prøvde å trekke seg tilbake til havet. Da skipene deres traff stokkene på elvebunnen ble de stoppet, og mange skip ble ødelagte og sank. Samtidig ble en rekke brennende flåter dyttet mot dem. De skremte mongolske soldatene hoppet ut av båtene for å komme seg inn til breddene, hvor de ble møtt og angrepet av en stor hær ledet av keiser Trần Nhân Tông og Trần Hưng Đạo.

Den mongolske foryningsflåten ble fullstendig ødelagt. Omar ble fanget, og kort tid senere druknet han. Samtidig fortsatte Đại Việt-hæren sine kontinuerlige angrep på Toghans hær, som ble knust mens den forsøkt å trekke seg tilbake mot Lạng Sơn. Toghan risikerte livet da han tok en snarvei ved å flykte gjennom skogene på veien mot Kina. Toghan overlevde, men ble bannlyst av Kublai-khan til Yangzhou på livstid. Han døde i 1301.

Etterspill rediger

Den vietnamesiske seieren på Bạch Đằng i 1288 har blitt kjent som en av de største militære seirene i Vietnams historie, og er godt kjent i Việt Nam. Trần-dynastiet bestemte seg for å godta mongolenes overherredømme for å unngå fremtidige konflikter, og keiser Trần Nhân Tông anerkjente seg selv som Kublais vasall i slutten av 1288. Dette slaget markerte også slutten på de mongolske angrepene på det sørøstasiatiske fastlandet, med unntak av en mindre invasjon av Pagan-dynastiet i 1300.

I 1959 fant vietnamesiske arkeologer de spissede stokkene som ble brukt i felttoget i 1288 i en utgravning i Yên Giang-kommunen.