Kublai-khan, også stavet Khubilai-khan (mongolisk: Chubilai; kinesisk: 忽必烈, pinyin: Hūbìliè; tempelnavn 世祖, Shìzǔ, født 23. september 1215 på de mongolske stepper, død 18. februar 1294 i Beijing) var en mongolsk militærleder, khan (1260–1294) av det mongolske rike og grunnlegger og første keiser (1279–1294) av Yuan-dynastiet.

Kublai-khan
Født23. sep. 1215[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mongolriket
Død18. feb. 1294[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Khanbaliq (Yuan)[4]
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle
9 oppføringer
Tëgülun
Chabi (12701294)
Nambui
Talahai khatun
Nuhan
Bayaujin Khatun
Khökhlun Khatan
Qoruchin Khatun
Sugedasi
FarTuluj[5]
MorSorghagthani Beki
Søsken
10 oppføringer
Dumugan
Yesubuhua
Möngke Khan
Hülegü
Xuebietai
Suigedu
Moge
Bochuo
Qutuqtu
Ariq Böke
Barn
23 oppføringer
Dorji
Zhenjin[5]
Mangala[5]
Nomugan[5]
Khökhechi[5]
Ayachi[5]
Auruyvci[5]
Kuokuochu[5]
Togoon[5]
Hutulu Temür[5]
Tamachi
Princess Jeguk[5]
Yuelie[5]
Wuluzhen[5]
Yuelun[5]
Wanze
Nangjiazhen[5]
Qoridai[6]
Asudai[5]
Bantu[5]
Boyalun[5]
Shireki[5]
Shilin[5]
NasjonalitetYuan
GravlagtBurkhan Khaldun

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Kublai Khan var sønnesønn av den berømte Djengis Khan, grunnleggeren av det mongolske riket. Han var den andre sønnen til Djengis Khans fjerde sønn Tolui. Hans mor var dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen

Kublai-khan var på 1250-tallet guvernør i nordlige Kina for sin eldre bror Möngke.

Storkhan

rediger

Han ble etter Möngkes død i 1259 mongolenes kaghan («storkhan»), og hans rike strakte seg fra Nord-Kina i øst til Russland og Persia i vest. I de første årene hadde han sin residens i Karakorum, en telt/jurtby vest i Mongolia. Siden grunnla han i 1264–1267 en ny residens i Jenking[trenger referanse] (dagens Beijing, på mongolsk Khanbaliq (eldre transkripsjon Kanbaluk), «khanens by», og som Marco Polo oppfattet som Cumbuluk). Hans sommerhovedstad, Xanadu, ble omspunnet i myter for sin prakt.

Det kinesiske Song-riket ble erobret fra nord i 1277, og Kublai styrtet dynastiet Song. Han hadde nå kontroll over hele Kina. Men hans gjentatte forsøk på å erobre Japan 1274 og 1281 via Korea (se mongolinvasjonene av Japan) og hans angrep på Java i 1292 mislyktes. Han førte også krig i Burma og Tonkin (dagens Vietnam), som underkastet seg som vasallstater, og han underla seg Tibet.

I Khanbaliq holdt han et glitrende og mektig hoff, noe Marco Polo fikk oppleve i årene 1275–1292, og engasjerte seg i utdannelse og kunnskap, handel, sysselsetting og samferdsel. Kublai var nysgjerrig på kristendommen, og da han fikk besøk av Niccolo og Maffeo Polo, Marco Polos far og onkel, i 1263, da han fremdeles holdt til i Karakorum, ba han dem be paven om å sende 100 kristne misjonærer. Men pavestolen grep ikke den store sjansen til å kunne kristne mongolene og dermed hele Sentral-Asia, og Kublai Khan gikk til slutt over til buddhismen.

Han valgte seg den tibetanske guruen Drogön Chögyal Phagpa som åndelig rådgiver. Det var Phagpa som hadde fått Kublai Khan til å konvertere til den tibetanske buddhismen og Phagpa rettferdiggjorde mongolenes styre ved å framstille den mongolske keiser som en Chakravartin, en universell buddhistisk konge som regjerer velvillig over hele verden.

Kublai-khan bygde i 1272 Trommetårnet i Beijing. Dette ble restaurert under Ming-dynastiet og fikk da sitt nåværende utseende. Kublai Khan grunnla også Konfuciustempelet i Beijing som senere ble bygd om av Kublai-khans sønnesønn.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kubilai, besøkt 25. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035646, besøkt 25. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 4672025, besøkt 25. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хубилай, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger