Åpne hovedmenyen

Koordinater: 54°24′27″N 18°40′17″Ø

Slaget om Westerplatte
Konflikt: Felttoget i Polen
Schleswig Holstein firing Gdynia 13.09.1939.jpg
Slagskipet SMS «Schleswig-Holstein» beskyter den polske enklaven Westerplatte innen Fristaden Danzig
Dato1.7. september 1939
StedWesterplatte, Fristaden Danzig
ResultatTysk seier
Stridende parter
Polen PolenTyskland Tyskland
Kommandanter og ledere
Henryk Sucharski
Franciszek Dąbrowski
Friedrich Eberhardt
Gustav Kleikamp
Styrker
205Rundt 3 400
Tap
15-20 drept, 53 sårede
Alle overlevende tatt som krigsfanger
Mellom 200 og 400 drept eller såret

Slaget om Westerplatte 1.– 7. september 1939 stod mellom den polske garnisonen på Westerplatte og angripende tyske styrker. Dette var det første slaget i Europa under andre verdenskrig og markerte innledningen til felttoget i Polen i 1939.

BakgrunnRediger

I 1925 hadde Folkeforbundet gitt Polen tillatelse til å opprette et militært transittdepot på Westerplatte, og dette var operativt fra året etter. Dette lå innenfor territoriet til Fristaden Danzig (nå Gdańsk), og var svært konfliktfylt for den vesentlig tyske befolkningen i Danzig. Polen fikk lov til å ha en væpnet vaktstyrke på 88 soldater på Westerplatte, men i forbindelse med den politiske og militære spenningen i 1939 hadde denne styrken økt til 182 soldater. Det var ingen egentlige befestninger, men en del forsterkede vakthus skjult i skogen.

 
Kart over slagmarken

Den polske garnisonen var adskilt som en enklave i Fristaden Danzig og bare et smalt eid knyttet denne til fastlandet. Den militære strategien var for polakkene at dersom garnisonen ble angrepet, skulle den holde stand i 12 timer slik at regulære polske enheter kunne komme til unnsetning.

Det tyske angrepetRediger

I slutten av august 1939 hadde det tyske slagskipet SMS «Schleswig-Holstein» seilt til Fristaden Danzig, angivelig som et ordinært flåtebesøk, og ankret opp i kanalen utenfor Westerplatte. Ombord var det imidlertid stormtropper («Stoßtruppen») som hadde ordre om å angripe Westerplatte 25. august. Denne ordren ble imidlertid trukket tilbake rett før iverksettelsen, på bakgrunn av den britisk-polske militærpakten som ble underskrevet samme dag, samt tysk usikkerhet etter Italias nøling om å stå ved sine forpliktelser i Stålpakten.

 
Tyske soldater på Westerplatte etter slaget

Kl 04.40 1. september 1939 innledet Tyskland felttoget mot Polen, og fem minutter etter åpnet SMS «Schleswig-Holstein» fiendtlighetene med en bredside mot den polske garnisonen på Westerplatte. Deretter stormet de tyske styrkene i land, men møtte uventet hard motstand fra de polske styrkene, som hadde lagt seg i et nøye planlagt bakhold som fanget inn de tyske angriperne etter at de hadde forsert muren mot byen som utgjorde første forsvarslinje.


Det første angrepet viste seg mislykket, og tyskerne innledet et nytt bombardement. Samme morgen ble så andre angrepsbølge satt inn, men også dette ble slått tilbake. De tyske styrkene led større tap enn ventet og de polske forsvarerne konsentrerte forsvaret. Deres eneste feltkanon ble satt ut av spill etter å ha avfyrt 28 granater mot de tyske posisjonene. Etter slagets første dag, var bare en polsk soldat blitt drept og syv såret (hvorav tre senere døde).

I de kommende dagene ble de polske styrkene utsatt for flere kraftige bombardementer, herunder et kraftig stupbombeangrep i to bølger fra Junkers Ju 87. Den tidligere frodige Westerplatte, som tidligere hadde vært et spa med grønne, frodige parkområder, ble gjennom disse bombardementene omdannet til et månelandskap. Flere angrep langs land ble slått tilbake av de stadig mer utslitte polske styrkene, samtidig som den polske radioen kringkastet rapporter om den heroiske motstanden på Westerplatte hver morgen.

Polsk kapitulasjonRediger

7. september konkluderte den polske kommandanten, major Henryk Sucharski at situasjonen var håpløs. Forsvarerne av Westerplatte manglet både vann og medisinsk utstyr, og det var umulig for dem å ta vare på de sårede. Allikevel møtte hans beslutning om å overgi seg motstand blant flere av hans offiserer og soldater. De tyske angriperne var så imponerte over det polske forsvaret at den tyske kommandanten, general Friedrich Eberhardt tillot Sucharski å bære den polske seremonielle sabelen ved overgivelsen av garnisonen og senere i fangenskapet (den ble senere konfiskert).

EttervirkningerRediger

Den sterke polske motstanden på Westerplatte ble en viktig faktor for kampmoralen på polsk side, både i motstanden mot det tyske angrepet, men også den senere motstandskampen mot de tyske okkupantene. Det er senere en myte at de polske forsvarerne hadde kjempet til siste mann, og at alle døde. I 1943 ble en polsk styrke oppkalt etter forsvarerne av Westerplatte, kalt 1. polske panserbrigade av forsvarerne av Westerplatte. Etter krigen har en rekke polske fartøyer og skoler blitt oppkalt etter «forsvarerne av Westerplatte» eller «heltene fra Westerplatte».

Ruinene av kasernene og vakthusene står fremdeles. Etter krigen ble et av disse gjort om til museum. To 280 mm granater fra SMS «Schleswig-Holstein» står ved inngangen.

LitteraturRediger

  • William K. von Uhlenhorst-Ziechmann: Westerplatte. 1939. A Play in three Acts. Exposition Press, New York NY 1955.
  • Bertil Stjernfelt, Klaus-Richard Böhme: Vägen till Westerplatte. Militärhisotriska Avdelingen – Militärhögskolan, Kristianstad 1978 (Militärhistoriska studier 2; Marinlitteraturföreningen 65, ISSN 0348-2405),
  • Karl-Heinz Janßen: Krieg als Lebenszweck. In: Die Zeit, Nr. 36/1989

Eksterne lenkerRediger