Slaget om Huambo

Slaget om Huambo (portugisisk: A Batalha de Huambo), også kjent som femtifemdagerskrigen (A Guerra dos 55 Dias), var et slag utkjempet mellom det MPLA-ledete Angola under president José Eduardo dos Santos og geriljabevegelsen UNITA ledet av Jonas Savimbi i den fasen av borgerkrigen i Angola som har blitt kjent som byenes krig. Borgerkrigen hadde da vart i sytten år siden uavhengigheten i 1975, mens de utenlandske, cubanske og sørafrikanske styrkene hadde begynt å trekke seg ut i 1989, etter slaget ved Cuito Cuanavale, og internasjonale aktører forsøkte nå å forhandle fram en fredsavtale mellom de stridene partene, som førte til Bicesse-avtalen i 1991.

Batalha de Huambo
Konflikt: Borgerkrigen i Angola
Bilder fra 30. november 2008 viser en bygning ødelagt under skyting i Huambo. Kartet under viser Huambos beliggenhet i Angola.
Dato 9. januar-7. mars 1993 Sted Huambo, Huambo, Angola Resultat Midlertidig seier til UNITA, som inntar Huambo. Store ødeleggelser i byen.
Stridende parter
Angola	União Nacional para a Independência Total de Angola
Kommandanter og ledere
João de Matos Francisco Higino Carneiro	Jonas Savimbi Demosthenes Amos Chilingutila
Styrker
Flere titusener	I begynnelsen estimert til 20.000 soldater og 8-10.000 væpnede sivile støttespillere.
Tap
Flere hundre eller tusener døde 5000 fanger ifølge UNITA	Flere hundre eller flere døde Totalt 10-15.000 soldater og sivile skal ha død i slaget

Den sørafrikanske grensekrigen 1965-1989 Borgerkrigen i Angola 1975-2002 Den namibiske selvstendighetskrigen 1966-1988
Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo

Slaget fant sted etter det angolanske valget i 1992, hvor MPLA hadde beseiret UNITA med nesten 50% av stemmene mot UNITAs 40% i presidentvalget og med et enda bedre resultat i nasjonalforsamlingsvalget. UNITA nektet å godta valgresultatet, og startet dermed opp igjen borgerkrigen etter en våpenhvile. Slaget varte i 55 (eller ifølge enkelte kilder 56) dager i begynnelsen av 1993, derav navnet femtifemdagerskrigen. Provinshovedstaden Huambo, tidligere kjent som Nova Lisboa, 530 km sørøst for hovedstaden Luanda, var da UNITAs hovedkvarter. Savimbi hadde erklært Huambo som en separat republikk innenfor den angolanske nasjon da landet i 1975 ble uavhengig fra Portugal. Byen er dessuten et sentrum for ovimbunduene, Angolas største folkegruppe som også Savimbi tilhørte, og som var en viktig drivkraft bak UNITAs geriljavirksomhet.

Det ble først rapportert om at de angolanske regjeringsstyrkene inntok byen, og dette ble da regnet for en viktig seier, selv om Savimbi unnslapp. Allerede 10. januar gikk UNITA med tungt artilleri og store bakkestyrker til motangrep, og etter femtifem dagers hard kamp hadde de sikret seg full kontroll over byen, mens MPLA trakk seg tilbake vestover til Benguela. UNITA sikret seg også kontroll over de fleste andre angolanske innlandsbyer på Angolas sentralplatå på denne tida, selv om kampene om disse ikke var like voldelige og ikke førte til like stor ødeleggelse.

Etter disse kampene var Huambo helt ødelagt, og byen lå i ruiner. Huambo mistet dermed sitt fortrinn over andre angolanske byer siden byens industri, skoler, universiteter og mange hjem hadde blitt ødelagt. 10.000 mennesker skal ha dødd i kampene mens flere hundre tusener skal ha flyktet. I andre byer bedrev MPLA etnisk rensing mot ovimbunduene og bakongoene. Representanter fra begge fraksjoner møttes i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba fem dager etter slaget, men klarte ikke å oppnå noen enighet. I mai 1994 ble det forhandlet fram en ny fredsavtale (Lusaka-protokollen) mellom MPLA og UNITA, men allerede i august startet krigen på ny. MPLA startet da en stor offensiv, og 9. november gjenerobret de Huambo og deretter alle andre provinshovedsteder, og dermed flyttet UNITA sitt hovedkvarter til byen Jamba i Cuando Cubango-provinsen. Borgerkrigen varte fram til Jonas Savimbis død i 2002.