Skyvende bukserbåt
Skyvende bukserbåt, eller skyvende slepebåt, er et fartøy som isteden for å slepe lektere, eller andre flytende innretninger som ikke selv kan skape fremdrift, skyver dem.
De fleste fartøyene av denne typen stikker ikke så dypt for de er bygget for elver og kanaler, dette gjør dem ikke egnet til oppdrag på havet. Men det finnes også noen skyvende bukserbåter som er bygget for å ha oppdrag på sjøen.
Båtene har store stålplater på baugen slik at den kan skyve en eller flere lektere ved å dytte dem foran seg.
I USA ble de å se på elvene på 1940-tallet. De dukket også opp på Rhinen og andre europeiske elver og kanaler 1950 og 60-tallet. Etter som disse fartøyene er bygget for store elver og kanaler er de ikke i bruk i Norge.
De fleste har et styrehus som er plassert høyt oppe, ofte kan det heises og senkes. Fartøyene har ofte oppholdsrom for mannskapet, enkelte har også hele boliger for kapteinen og familien hans. Før var det vanlig i Europa at familiene bodde på innlands fraktefartøyene som familien eide og at barna gikk på internatskole. Nå er ikke dette like vanlig, men en del fortsetter med denne tradisjonen, da har de med seg alle familiens nødvendigheter, inkludert bilen.
Lekterne de skyver kan ha løsmasse som sand, pukk, fyllmasse og kull, eller maskiner, tanker og ikke minst containere.
I Europa skyver fartøyene vanligvis rundt tjue lektere, hver lekter tar åtti 20 fots containere, det blir rundt 1600 containere. I USA skyver de på enkelte elver opptil førtito lektere, det blir over 3400 containere. Hele lengden på slepet kan bli over 370 meter.
Motorytelsen på disse fartøyene varierer, men går opp til ca.12000 hestekrefter (ca. 9000 kW). De fleste båtene av denne typen er fra 10 til 60 meter lange og fra 6 til 18 meter brede, mindre båter brukes i havnene.[1][2][3][4][5]
Bildegalleri
rediger-
En bukserbåt på vannet.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Pråmfartyg som i EU oprövat alternativ till vägtransporter». dagensinfrastruktur (på svensk). 24. oktober 2019. Besøkt 31. januar 2021.
- ^ «James E. Casto: Towboat on the Ohio». The University Press of Kentucky (på engelsk). Besøkt 31. januar 2021. «Mark Twain wrote that the Mississippi had a new story to tell every day. The same can be said of the Ohio. As engaging as it is informative, Towboat on the Ohio tells one of the many stories of the busy, hardworking Ohio River.»
- ^ «James Coomer: Life on the Ohio». The University Press of Kentucky (på engelsk). 2004. Besøkt 31. januar 2021. «A modern counterpart to Twain's account of life as a steamboat pilot, Life on the Ohio depicts the working river as it is today with its immense towboats, gigantic locks and dams, and millions of tons of cargo.»
- ^ «Nu är EU-pråmen tillåten». transportnytt.se. 12. desember 2014. Besøkt 31. januar 2021. «Från och med 16 december är det tillåtet med EU-pråmar för inlandssjöfart i Sverige. I ett första skede tillåts pråmtrafik på Göta älv, Vänern och Mälaren.»
- ^ «Svensk-dansk pråmpendel ska spara på miljön». transportnytt.se. 28. november 2014. Besøkt 31. januar 2021. «Förebilden är turkisk när Copenhagen Malmö Port, CMP, skaffar fyra pråmar för pendling till sjöss med främst containrar mellan hamnens två städer.»