Wikipedia

Skjønnheten og udyret (musikal)

«Skjønnheten og udyret» har flere betydninger.

Skjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en scenemusikal med musikk fra Alan Menken, og sangtekster av Howard Ashman og Tim Rice. Linda Woolverton skrev boken til musikalen, som ble produsert av Disney Theatrical Productions. Musikalen er basert på Disney-filmen fra 1991, som igjen er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Le Prince de Beaumont.

Skjønnheten og udyret
Orig. Beauty and the Beast
ManusLinda Woolverton
Basert påSkjønnheten og udyret (1991)
MusikkAlan Menken
SangteksterHoward Ashman, Tim Rice
Forestillinger
PriserTony-prisen for beste kostyme

Bakgrunn rediger

Ifølge The Houston Chronicle var det teaterkritikeren Frank Richs anmeldelse av Skjønnheten og udyret i The New York Times som var den utløsende faktoren til at filmen ble en scenemusikal.[1] Frank Young, en av regissørene for musikkteaterselskapet Theatre Under The Stars (TUTS), forsøkte å få Disney interessert i å lage en scenemusikal på samme tid som Michael Eisner og Jeffrey Katzenberg tenkte over Richs artikkel. Disney ble tipset om at TUTS var det beste teateret å lansere en ny musikal på, og snart inngikk de et samarbeid med Young.[1] En sceneversjon av filmen ble regissert av Robert Jess Roth og koreografert av Matt West, som begge var med i Broadway-oppsetningen.[1] Den ble først vist på Disneyland, og gikk deretter i Music Hall i Houston, Texas fra 28. november til 26. desember 1993.[1]

Musikkinnslag rediger

Første akt
  1. «Overture» — Orkester
  2. «Prologue» — Orkester
  3. «Belle» — Belle, Gaston, Lefou, Silly Girls, byfolket
  4. «No Matter What» — Maurice, Belle
  5. «No Matter What [Reprise]/Wolf Chase» — Maurice
  6. «Me» — Gaston, Belle
  7. «Belle (Reprise)» — Belle
  8. «Home» — Belle
  9. «Home (Reprise)» — Mrs. Potts
  10. «Gaston» — Lefou, Gaston, Silly Girls, gutta i taverna
  11. «Gaston (Reprise) » — Gaston, Lefou
  12. «How Long Must This Go On? » — Udyret
  13. «Be Our Guest» — Lumiere, Mrs. Potts, Cogsworth, Madame de la Grande Bouche, Chip, Babette og andre gjenstander
  14. «If I Can't Love Her» — Udyret
Andre akt
  1. «Entr'acte/Wolf Chase» — Orkester
  2. «Something There» — Belle, Udyret, Lumiere, Mrs. Potts, Cogsworth
  3. «Human Again» — Lumiere, Madame de la Grande Bouche, Cogsworth, Mrs. Potts, Babette, Chip og andre gjenstander
  4. «Maison Des Lunes» — Gaston, Lefou, Monsieur D' Arque
  5. «Beauty and the Beast» — Mrs. Potts
  6. «If I Can't Love Her (Reprise)» — Udyret
  7. «A Change in Me» — Belle
  8. «The Mob Song» — Gaston, Lefou, Monsieur D' Arque, Townspeople
  9. «The Battle» — The Company
  10. «Home (Reprise II)» — Belle
  11. «End Duet/Transformation » — Udyret, Belle
  12. «Beauty and the Beast (Reprise)» — The Company[2]

Oppsetninger rediger

18. april 1994 hadde scenemusikalen premiere på Broadway i Palace Theatre i New York City, hvor den fikk blandet kritikk.[3][4] Den ble en kassasuksess, og blir stadig satt opp verden rundt.[5] Broadway-versjonen vant en Tony Award, og ble den første i en lang rekke med teaterproduksjoner fra Disney.[6] Den siste Broadway-oppsetningen ble holdt 29. juli 2007, etter 46 forhåndsvisninger og 5461 oppsetninger.[5]

Oppsetning i Oslo rediger

Scenemusikalen har også blitt satt opp av Christiania teater i Norge, med Mari Lerberg Fossum og Hans Marius Hoff Mittet i rollene som henholdsvis skjønnheten og udyret. Rein Alexander spilte Gaston, Kristoffer Olsen spilte Kloksworth, Lars Jacobsen spilte Lymier og Inger Teien spilte fru Potts.[7] Jørgen Kirkeby-Gardstad regisserte og koreograferte den norske versjonen, og oversatte originaltekstene.[7] NRK var fornøyd med den norske versjonen:

 Det har blitt en både fargesprakende og rørende forestilling for dem som liker musikalformen. Gode melodier, flott scenografi og mye bra sang. Det meste står og faller med om vi tror på forestillingens hovedfigur, den rene av hjertet, uskyldigheten Belle, og det gjør vi så absolutt. Mari Lerberg Fossum som vi tidligere har sett i musikalen «Mamma Mia» har en klokkeklar og varm musikalstemme og er betagende yndig som Belle. Damen kan ikke bare synge, hun kan spille i tillegg. Hans Marius Hoff Mittet ikler rollen som Udyret. Hoff Mittet vokser for hver oppgave han får, og illuderer særs godt som både fortrollet udyr, og som, ja nei her skal intet røpes, men som i de fleste fabler går allting bra til sist.[7] 

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Evans, Everett (28. november 1993). «Disney Debut; First stage musical, Beauty, will test waters in Houston». The Houston Chronicle. s. 8. 
  2. ^ Beauty and the Beast Broadway Playbill
  3. ^ Rogers, Rick (29. juli 2012). «Sigmund Romberg / Beauty and the Beast». NewsOK.com. NewsOK.com. 
  4. ^ «'Beauty' Moving From Palace To the Fontanne». The New York Times. The New York Times Company. 12. desember 2014. 
  5. ^ a b Simonson, Robert (18. april 2000). «Beauty and the Beast Celebrates Sixth Anniversary, April 18». Playbill. Besøkt 23. januar 2016. [død lenke]
  6. ^ Pacheco, Patrick (8. juni 2011). «Tony Awards: Tony Awards' musical numbers are key to box-office success». Los Angeles Times. Besøkt 23. januar 2016. 
  7. ^ a b c Alstedt, Rune, Diesen, Andreas (15. august 2014). «Fargesprakende og rørende forestilling». NRK. Besøkt 23. januar 2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skjønnheten_og_udyret_(musikal)&oldid=23023279»