Skilsøy

Bydel i Arendal

Skilsøy (tidligere også skrevet "Skjelsøen" og "Skjeldsøen") er et tettbebygd sted, en halvøy og vestligste punkt[1]Tromøya i Arendal kommune. Skilsøy lå i Tromøy kommune frem til kommunesammenslåingen 1. januar 1992.

Skilsøy
LandNorges flagg Norge
KommuneArendal
Areal0,11 km²
Kart
Skilsøy
58°27′26″N 8°46′59″Ø

Opprinnelig var Skilsøy en øy på ca. 110 mål, adskilt fra Pusnes og resten av Tromøya av Grunnesund innerst i Fjellvig[2]. Navnet kan komme av dette skillet, men kan også betegne at øya ligger i skillet mellom Galtesund og Tromøysund.[3]

Tidlig på 1800-tallet anla sakfører David Sommerfelt Weidemann, som da eide Pusnes gård, en bro over sundet. Senere ble sundet fylt helt igjen og Skilsøy forbundet med Tromøya.[4]

Infrastruktur og samferdsel rediger

Fylkesvei 409 heter Skilsøveien fra rundkjøringen ved Tybakken og ender ved Skilsøy fergeleie på Omsodden. I tillegg til Skilsøveien er det to gater på Skilsøy, Skilsøtoppen og Nedre Skilsø. Alle tre har postnummer og -sted 4818 Færvik.

Fra århundreskiftet og frem til 1961 gikk det passasjer- og bilferge (Skilsø erstattet av Skilsø II i 1936) mellom Skilsøy og Barbu. Bilfergen ble tatt ut av drift etter åpningen av Tromøybrua.[5] I dag trafikkerer Skilsøferga AS’ Tromøy II innerste del av Galtesund med passasjerer mellom Skilsøy fergeleie og Tyholmen i Arendal sentrum.[6] En del av passasjerfergens avganger korresponderer med Agder kollektivtrafikks rute 102 (buss) til Hisøy via Arendal sentrum[7].

Før den endelige traseen for Tromøybrua, fra Tybakken til Krøgenes over Tromøysund, ble bestemt, forelå det planer og alternativer for bro fra Skilsøtoppen over Tromøysund til Margaretestiftelsen, og fra Skilsøtoppen eller Pusnes til Fluet på fastlandet. Alternativene fra Skilsøtoppen ville i også krevd en ny, mindre bro fra Pusnes til Skilsøy.[8][9]

Motorferge
Passasjerfergen MF Tromøy II trafikkerer Galtesund mellom Skilsøy og Arendal sentrum.

Næring og industri rediger

Fra 1700-tallet var Skilsøy forbundet med skipsverft og båtbygging, både gjennom Skjelsøen Skibsværft[10] i Fjellvig[11] øst på øya og aktiviteten på det som senere skulle bli Pusnæs Støberi & Mekaniske Værksted. Ved inngangen til 1900-tallet var de aller fleste husholdninger forsørget gjennom sjø- og skipsfart eller gjennom arbeid ved Pusnes Mek. Verksted.[12]

Skilsø Baatbyggeri ble etablert i 1919 av Nils Roland og Hans Olsen. Den store, røde produksjonsbygningen, som ble gjenreist etter en brann i 1932, var frem til midten av 2010-tallet et synlig landemerke innerst i Galtesund. Byggeriets fritidsbåter, som først ble bygget i tre, senere i plast, ble populære modeller.[13]

Transportselskapet Olaf Knudsen & Co. AS i Møllebukta ved fergeleiet ble etablert i 1911 og driver transport med og av båter.[14][15]

Bebyggelse rediger

Den eldste bebyggelsen på Skilsøy finner man langs sjøen. Nyere bebyggelse har kommet til oppover skråningene og på toppen av den bratte øya.

Utvalgte bygninger: rediger

  • Skilsø bedehus: Oppført mot slutten av 1800-tallet av skipsreder Arve Arvesen, som sammen med Gunder Berthelsen eide Pusnes gård. Ble en tid også benyttet som skolebygning for Skilsøy.[16][17]
  • Tromøy prestebolig: Oppført i årene 1911-1912 etter tegninger av landbruksingeniør Christian Zetlitz Bretteville[18] (1868-1949).[19]
  • Bratli/Skjeldsøen: Bolighus oppført ca. 1650 og dermed antagelig det eldste huset på Skilsøy. Oppført med bruksnavnet «Skjeldsøen» i Grunnboken.[20]

Krigsminne rediger

På fjellknausen like sørvest for fergeleiet[21] etablerte okkupasjonsmakten i 1942 en luftvernkanon i kaliber 3,7 cm. Denne ble senere supplert med en panservernkanon[22].

Referanser rediger

  1. ^ Arendal byleksikon. Friluftsforl. 1998. s. 245. ISBN 8291495084. 
  2. ^ Arendal byleksikon. Friluftsforl. 1998. s. 120. ISBN 8291495084. 
  3. ^ Arendal byleksikon. Friluftsforl. 1998. s. 245. ISBN 8291495084. 
  4. ^ Falck, Finn (2000). Kulturminner på Tromøy. no: Tromøy historielag. s. 28. ISBN 8299582202. 
  5. ^ Falck, Finn (2000). Kulturminner på Tromøy. no: Tromøy historielag. s. 12. ISBN 8299582202. 
  6. ^ «Skilsøferga | Rutebåt i Arendal med faste avganger». Besøkt 7. februar 2023. 
  7. ^ «Reiseplanlegger, Agder kollektivtrafikk». Besøkt 7. februar 2023. 
  8. ^ Statens vegvesen (16. mars 2021). «Bygging av Tromøybrua 1959-1961 - Planskisse Fluet-Pusnes Skilsø». Norsk vegmuseum. Besøkt 9. februar 2023. 
  9. ^ Norges bebyggelse. xx#: Norsk faglitteratur. 1956. s. 744. 
  10. ^ Falck, Finn (2000). Kulturminner på Tromøy. no: Tromøy historielag. s. 28. ISBN 8299582202. 
  11. ^ «Skilsøya, Verft | Kulturminnesøk». Riksantikvaren. Besøkt 8. februar 2023. 
  12. ^ «Folketelling 1900 for 0921 Tromøy herred, tellingskrets 001». Besøkt 9. februar 2023. 
  13. ^ Gaute Christian Molaug (18. mai 2021). «Skilsø Baatbyggeri – fra tradisjonsrik trebåtbygger til plastbåtprodusent;». Kuben, Aust-Agder museum og arkiv IKS. Besøkt 7. februar 2023. 
  14. ^ «Rutebåter og Charterturer». Besøkt 9. februar 2023. 
  15. ^ «Kranløft & transport | olafknudsen.no». Besøkt 9. februar 2023. 
  16. ^ Ruud, Erling (1951). Tromøy kirke fra omkring 1100 til 1951. no#: Tromøy menighetsråd. s. 163. 
  17. ^ Esben Holm Eskelund (11. november 2021). «Bedehuset er solgt – søkes ombygget til bolig». Lokalavisa Geita. Besøkt 9. februar 2023. 
  18. ^ «Tromøy prestebolig». Opplysningsvesenets fond. Besøkt 9. februar 2023. 
  19. ^ Ruud, Erling (1951). Tromøy kirke fra omkring 1100 til 1951. no#: Tromøy menighetsråd. s. 171. 
  20. ^ «4203-205/21 | Se eiendom». Kartverket. Besøkt 9. februar 2023. 
  21. ^ «Stilling for tysk 20 mm luftvernkanon | Kulturminnesøk». 20. april 2022. Besøkt 8. februar 2023. 
  22. ^ Frøstrup, Johan Christian (1998). Krigsår. Friluftsforl. s. 75. ISBN 8291495068.