Wikipedia

Skilling (Rdr)

gammel myntenhet

Skilling (ca. 1500-1813) er en gammel nordisk myntenhet. Myntenheten ble preget ved hanseatiske myntsteder i andre halvdel av 1300-tallet. I Danmark-Norge ble skillinger første preget under Kristoffer av Bayern fra 1440-årene.[1] Myntene ble i hovedsak preget i sølv, men det finnes også bronseskillinger. Den første skilling preget i Norge ble preget av kong Hans. Kun to eksemplar av én pregning av skillingen er kjent. Hans fikk også preget to halvskillinger, så kalte «søslinger».[2] I håndfestningen hadde kong Hans gått med på å la erkebiskopene beholde retten til å prege mynter. Dermed fikk Gaute Ivarsson (1474-1510), Erik Valkendorf (1510-1522) og Olav Engelbrektson (1523-1527) prege mynter. Ivarsson preget ingen skillinger, men Valkendorf preget skillinger med bilde av St. Olav og olavsmerket på adversen. Også Olav Engelbrektson preget skillinger.[3]

Skilling, Kong Hans (1483-1513). Sølv. Advers til venstre. Revers til høyre

Da Christian III innførte riksdaleren ved en myntordning i 1541, ble skillingen definert som den laveste av de nye myntene. Det gikk 16 skilling på en mark og tre mark på en daler.[4] Under Christian VI (Frederik II preget ikke skilling i Norge), ble det preget skilling først i 1641. Myntene var underlødige, det vil si at de hadde for lite sølv i seg. På de danske skillingene sto det RFP («Regna Firmat pietas» - Fromhet styrker rikene), som danskene tolket til Riget fattes penge (riket mangler penger). De norske myntene hadde ikke disse forkortelsene. Under Christian IV ble også en skilling redusert til halvparten i forhold til speciedaleren, slik at det nå gikk 96 skilling på en daler.[5] Skillemyntene ble kalt kurant, mens dalerne ble kalt specie. Kurantdalerne hadde som regel underlødig sølv, det vil si at det ikke var like mye sølv i skillemyntene som brøken forlangte (altså var en 12 skilling en åttendedels daler, men det hadde sjelden så mye som en åttendedel av sølvinnholdet til en speciedaler).[6] Ofte måtte man betale agio eller oppgjeld om man betalte med kurant.[7]

Myntene til Christian IV ble preget i Christiania, og var av valørene 8 skilling, 4 skilling, 2 skilling og 1 skilling. Av disse myntene hadde alle myntforholdet 875/1000 sølv, bortsett fra 1-skillingen, som hadde 156/1000 sølv.[8] Speciedaleren hadde 969/1000 sølv. Det eksisterte også en rekke mynter som var brøkdeler av en speciedalere, som en halv, en kvart og en åttendedels speciedaler. Siden disse hadde samme sølvinnhold som speciedaleren, ble de regnet i den sammenhengen, og ikke som respektive 48, 24 og 12 skilling.[9][10]

Under Frederik III ble myntene ytterligere underlødige. Nå var 8 skilling-mynten redusert til 672, mens 2 skillingen var helt nede i 281/1000. 1 skillingen holdt seg på 156/1000. Det ble ikke preget 4 skilling i denne tiden.[11] Christian V fikk preget både 1/8 speciedaler (875/1000) og 12 skilling (672/1000), som altså prinsipielt hadde samme verdi. Det ble også preget 8, 4, 2, 1 og 1/2 skilling i Kristiania. Verd å legge merke til er at 4 skillingen hadde så lav som 125/1000 sølv, mindre enn både 1 og 2-skillingen. Imidlertid var det ikke for lite sølv i forhold til de to myntene, da 4 skillingen veide mer enn 16-skillingen. Det var imidlertid mindre sølv enn halvparten av en 8 skilling.[12] Under Christian V begynte også preging i Kongsberg fra 1606. Det ble bare preget 2 og 1 skilling.[13]

Under Frederik IV ble det også preget 12 skilling, 8 skilling, 2 skilling og 1 skilling, men ikke 4 skilling. De to med høyest verdi hadde mindre sølv enn de tilsvarende under Christian V, mens de to laveste hadde samme verdi som de preget på Kongsberg.[14] Christian V fikk preget som første konge en 24 skilling. Dette var en såkalt ort. Ort betydde bare en fjerdedel, og var mer en regnemynt enn en myntvalør.[15] Akurat som med 12-skillingen under Christian V, var 24 skillingen underlødig. Dermed regnes også den som en skilling.[16] Frederik V preget 24, 2 og 1 skilling, mens Christian VII fikk preget riksdaler kurant. Han preget en mynt som var en fjerdedels kurantdaler, som tilsvarte en femtedels riksdaler, og en tolvtedels kurantdaler/femtendedels riksdaler. Også 24 skilling, 8 skilling, 4 skilling, 2 skilling og 1 skilling ble preget.[17] Da Norge var under Frederik VI foregikk Napoleonskrigene, og det ble vanskelig å prege mynter. På eget initiativ bestemte den norske regjeringskommisjonen at det skulle preges 8 skilling, 4 skilling, 2 skilling (kobber) og 1 skilling (kobber). I 1813 ble det preget kobbermynter av typen riksbankstegn, utstedt av Riksbanken. Disse var på 12 og 6 skilling.[18]

Valørene rediger

De danske og norske valørene kunne ofte gå om hverandre. For eksempel var tolv skilling det samme som 1/8 speciedaler, i det minste i prinsippet. Imidlertid ble mynter specie, som hadde høyere sølvinnhold, regnet som mer verd enn mynter kurant. Alle mynter som var en brøkdels specie var derfor mer verdifulle enn mynter som var en kurantmynt, det vil si en skilling, mark eller krone.

1/2 skilling rediger

I Norge ble 1/2 skilling bare preget under Christian V, og bare i to år. Denne mynten var altså ikke spesielt populær. Likevel ble 1676-myntn preget i 262 200 eksemplarer, mens 1682-mynten ble preget i 63 900 eksemplarer. Begge de to pregingene hadde en lødighet på 125/1000, som er det laveste.[19] Vanligvis er en sølvfinhet på 125 forbundet med grenaillekobber, en metallblanding som består overveiende av kobber, og med omtrent 125 promille sølv. Imidlertid er det ikke bekreftet at dette er en grenaillekobbermynt.[20]

År Vekt Sølvinnhold Sølvfinhet Sølvfinhet, speciedaler Avvik
1676, 1682 0,731 0,09 125 875 0,04

1 skilling rediger

Enskillingmynten var i ren sølvmengde i et relativt beskjedent avvik fra specieverdien, altså verdien om man delte opp sølvet i en speciedaler i like mange deler som verdien anså - i dette tilfellet nittiseks siden det gikk nittiseks specierdaler på en mynt. Prosentvis er det en annen historie. Under Frederik III inneholdt enskillingen bare litt over halvparten av det sølvet den skulle ha hatt. Dette gjentok seg også under Frederik V og Christian VII, før de etter hvert også ble preget i kobber. Enskillingen ble preget under samtlige dansk-norske konger bortsett fra Christian VI.

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1643-48[21] 0,921 156 0,144 882 - 0,13
1649-70 0,921 0,144 156 875 -0,12
1670 0,921 0,144 156 875 -0,12
1675, 1682 0,812 0,203 156 875 -0,06
1686-88 1,114 0,209 188 875 -0,05
1688-99 1,114 0,208 187 875 -0,06
1700-1722 1,114 0,208 187 875 -0,06
1761-65 0,575 0,143 250 875 -0,12
1768-70 0,575 0,143 250 875 -0,12
1771[22] Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber
1779-80 0,768 0,143 187 875 -0,12
1809 Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber
1812 Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber

2 skilling rediger

Toskillingen ble preget av samtlige konger fra og med Christian IV. Den var også underlødig, men ikke like dramatisk som enskillingen. En av myntene, fra 1677, er preget med grenaillekobber.[23] Imidlertid skiller den svært underlødige toskillingen fra Frederik Vs tid (preget 1761-64) ut.

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1641-42[24] 0,588 0,514 875 882 -0,02
1643-48[25] 1,299 0,365 281 882 -0,17
1649-70 1,299 0,365 281 875 -0,16
1670-72,
1677		 1,218 0,34 281 875 -0,18
1673 1,299 0,365 281 875 -0,16
1673-83 1,090 0,442 406 875 -0,08
1677 2,783 0,36 125 875 -0,16
1684-99 1,218 0,41 343 875 -0,11
1700-14 1,218 0,41 343 875 -0,11
1714-25 1,299 0,365 281 875 -0,16
1742-45 1,218 0,41 343 875 -0,11
1747,
1756		 1,218 0,41 343 875 -0,11
1761-64 1,151 0,287 250 875 -0,23
1778-88 1,181 0,405 343 875 -0,12
1800-07 1,500 0,375 250 875 -0,15
1810 Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber

4 skilling rediger

Selv om fire skilling var en relativt vanlig mynt i Danmark, ble den ikke preget spesielt ofte i Norge. Det var over 100 år mellom Christian Vs fireskilling og den neste, preget i Christian VIIs tid. Fireskillingen fra 1677 ble laget av såkalt «grenaille-kobber», det vil si kobber med sølv i. Dette er grunnen til at denne mynten har usedvanlig lite sølv i seg.[26]

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1641-42[27] 1,181 1,033 875 882 -0,04
1643[27] 1,169 0,877 750 882 -0,187
1677[23] 5,8746 0,734 125 875 -0,31
1778 1,528 0,859 562 875 -0,19
1788 2,751 0,858 312 875 -19,5
1809 Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber

6 skilling rediger

Seksskillingen ble bare preget som en såkalt skilling med riksbankstegn. Det betydde at de var nærmest for poletter å regne, man kunne bytte den in mot sølv ved en senere dato. Ifølge Dansk Mønt er disse ikke å forstå som mynter i egentlig forstand, men som betalingstegn - om enn de ofte oppfattes som mynter i numismatiske kretser.[28]

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1813 Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber

8 skilling rediger

Åttskillingen var i den første tiden ikke veldig underlødig, men etter Christian IVs tid ble den stadig mer underlødig. Mynten fra 1809 er spesiell av den grunn at myntsituasjonen i Napoleonstidene gjorde at den ble sammenliknet med en riksbanksmynt, og ikke en speciedalermynt. Det var også en riksbanksmynt før 1813, da myntsystemet ble gjennomført. Det er derfor uklart om den skal åtteskillingen skal sees som del av en riksbanksmynt eller en speciedaler.[29]

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1641-44 2,386 2,087 875 882 - 0,06
1649-68 2,784 1,87 672 875 -0,22
1670-89 2,784 1,87 672 875 -0,22
1700-02 3,057 1,718 562 875 -0,39
1702-15 2,292 1,719 0,750 875 -0,39
1727-30 3,668 1,716 468 875 -0,39
1773-98 3,057 1,733 567 875 -0,37
1809 2,735 1,02 375 875 -1,08

12 skilling rediger

Her taes bare 12 skilling kurant med, ikke 1/8 speciedalere. Mynten fra 1813 har samme utfordinger som åtteskillingen fra 1809.

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1717-24 3,898 2,19 562 875 -0,97
1813 Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber

24 skilling rediger

Også kalt ort, som altså ikke var en mynt i seg selv, men en omregning. 24 skilling tilsvarte i teorien en kvart speciedaler, men disse myntene utgitt under Frederik V var så underlødige at de måtte utgis som skilling, og ikke som del av en speciedaler.

År Vekt (g) Sølvvekt (g) Finhet (‰) Specie (‰) Avvik (g)
1734-46 9,171 5,15 562 875 1,17
1746-65 9,171 5,15 562 875 1,17
1746-65 9,171 5,15 562 875 1,17

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Ord og begreper i mynthistorien - Samlerhuset.no
  2. ^ Side 12, Gunnar Thesen: Norges mynter i dansketiden, Oslo Myntgalleri, Oslo, 2015
  3. ^ Side 19, 21, Thesen
  4. ^ Side 34, Thesen
  5. ^ Side 46, Thesen
  6. ^ Kurant - Dansk Mønt
  7. ^ Oppgæld - Dansk Mønt
  8. ^ Side 60-62, Thesen
  9. ^ Side 54-58, Thesen
  10. ^ Side 128, Kolbjørn Skaare: Norges Mynthistorie Bind 1, Universitetsforlaget, Oslo, 1995
  11. ^ Side 92-94, Thesen
  12. ^ Side 116-118, Thesen
  13. ^ Side 132-33, Thesen
  14. ^ Side 140-44, Thesen
  15. ^ Ort - Dansk Mønt
  16. ^ Side 151, Thesen
  17. ^ Side 166-171, Thesen
  18. ^ Side 174-76, Thesen
  19. ^ Side 119, Thesen
  20. ^ Side 480, 483, SIEGs Møntkatalog Norden 2015, Sieg's Forlag ApS, 46. utgave, 2014
  21. ^ Christian 4. 1 Skilling, Christiania - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står so 4,872 gram og 0,843 finhet)
  22. ^ Pregningsåret er 1771, i realiteten ble disse preget 1784-85. Se 1 skilling 1771 - vår mest eiendommelige mynt? for detaljer
  23. ^ a b Side 483, Sieg
  24. ^ 2 Skilling, Christiania[død lenke] - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står som 4,872 gram og 0,843 finhet)
  25. ^ 2 Skilling, Christiania - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står som 4,872 gram og 0,843 finhet)
  26. ^ Georg Galster: Fire- og Toskillingerne 1677 af grenaille-kobber - Dansk Mønt
  27. ^ a b 4 Skilling, Christiania - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står som 4,872 gram og 0,843 finhet)
  28. ^ Rigsbanktegn for 6 skilling 1813 - Dansk Mønt
  29. ^ 1 Rigsbankdaler / 1 Rigsdaler - Dansk Mønt
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skilling_(Rdr)&oldid=19473858»