Skeide (båt)
Skeid eller skeide (av norrønt skeið) blir regnet som den største klassen av krigsskip vikingene hadde[1], store klinkbygde langskip med opp mot 20-40 rom og en besetning som i enkelte tilfeller kunne bestå av mer enn 100 mann. Skeidene ble bygget og utrustet av lokale høvdinger og ble grunnstammen i leidangflåten på 900-tallet og framover, som også inneholdt en rekke andre båttyper. Dette kunne være langskip som busser og snekker, men også frakteskuter som knarrer og byrdinger. Etter 1100 dukker det også opp en type langskip som benevnes som suder, men det er uklart om dette er en egen båtklasse eller en variant av en av de nevnte langskipene. Skeid har også en betydning som bygdestevner med hestekamper og kappritt som i enkelte landsdeler ble holdt utpå høsten. Skikken er eldgammel og omtales ofte i islandske sagaer. I Norge, særlig i Telemark og Setesdal, holdt den seg til innpå 1800-tallet. Mange gårdsnavn i Norge, som Skeid og Skeie, skriver seg fra disse stevnene. Skeid betegner også løp over en bestemt distanse i travløp, og et uttrykk som prøveskeid er nokså alminnelig.
Historie rediger
Skeider er en type vikingskip som dukker opp i den norrøne sagalitteraturen på 900-tallet og utvikler seg gjennom vikingtiden og videre gjennom de to århundrene som fulgte etter denne epoken i Skandinavia. Om man legger til grunn sagalitteraturen ble disse skipene større med årene. Det er grunn til å tro at det etter hvert også ble bygget slike skip utenfor Skandinavia, for eksempel i England og Irland. Det kan også være grunn til å tro at skeiden kanskje oppsto tidligere og derfor ikke alltid var et stort skip med seilføring, for den nevnes alt i Ynglingatal (2714):
þá lét hann taka skeið, er hann átti, ok lét hlaða dauðum mǫnnum ok vápnum
Båttypen rediger
Det man vet om skeider i dag stammer for det meste fra sagalitteraturen og tre danske skipsfunn; Roskilde 6, Skuldelev 2 og Hedeby 1. Roskilde 6 var ca. 36 m lang og 3,5 m bred og har således et lengde/breddeforhold på 11:1, noe som er ekstremt. Danske arkeologer anslår at mannskapet må ha vært omkring 100 mann, hvorav 78 roere. Dette skipet er således ei 39-sesse med 38 rom, for rommene i for- og akterstavnen telles ikke med og sessene sto i skillet mellom rommene. Skuldelev 2 målte 29,4 m i lengde og var 3,8 m bred, noe som gir et lengde/breddeforhold på ca. 7,7:1. Dette gjør den betydelig bredere enn de to andre skeidene, så en må kunne anta at bredden varierte en del. Hedeby 1 hersker det litt mer usikkerhet omkring, siden dette langskipet var i svært dårlig forfatning og mye av det manglet. Kun 16 meter av det er reddet. Man har imidlertid, med bakgrunn i blant annet bordkledningen og mastens posisjon, regnet seg fram til at skipet må ha vært ca. 30,9 m lagt og 2,7 m bredt. Dette gir et lengde/breddeforhold på ca. 11,4:1, noe som tilsvarer Roskilde 6.
Skeiden var et krigsskip med lavt fribord og et langt og smalt skrog med grunn kjøl. Dette var meget hurtige skip, rigget både for roing og seilføring, men under seil må man anta at det var forflytninger over større avstander det var snakk om. Skeidene var ikke først og fremt bygget for trafikk på åpent hav, selv om de også hadde slike kvaliteter, men som hurtige, lett manøvrerbare roskip for bruk langs kysten, på større elver og i regulære sjøslag. For de aller største skeidene er det tenkelig at det kunne sitte opp mot fire mann på sessa, men to var nok mer vanlig. Man kan da tenke seg at ei 25-sesse hadde et mannskap på 60-70 mann, hvorav 50 roere, seilmaker, kikkut og styrmann utgjorde de fleste.
Sagaene gir ikke klare svar på forskjellene mellom de ulike båttypene, men en må anta at det har med ulikheter i skrogformen å gjøre. En busse ble for eksempel beskrevet som «høybordet som på et havskip». I det ligger det også at vikingene åpenbart skilte mellom skip bygget for åpent hav og skip bygget for andre formål.
Referanser rediger
- ^ J.Fritzners ordbok over «Det gamle norske sprog». Norrøn ordbok. Dokumentasjonsprosjektet. UiO. Besøkt 28. oktober 2007
Litteratur rediger
- Narve Bjørgo, «Skipstypar i norrøne samtidssoger» I: Sjøfartshistorisk årsbok, 1965