Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen (formelt Stortingets ombudsmann for forvaltningen) er Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. Sivilombudsmannen har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke gjør urett mot den enkelte borger.

Sivilombudsmannen
Type		ombudsmann
Virkeområde		Norge
Etablert		22. juni 1962 (1962-06-22)
Org.nummer		974 761 270
Hovedkontor		Akersgt. 8
Underlagt		Stortinget
Ansatte		64 (2015)
Nettside		http://www.sivilombudsmannen.no/

Sivilombudsmannen velges av Stortinget etter hvert stortingsvalg og må fylle kravene til en høyesterettsdommer. Sivilombudsmann er et politisk verv og ikke et embede. Vedkommende må ikke selv være medlem av Stortinget. Ombudsmannens virksomhet er hjemlet i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 1962.

Oppdrag og mandat

Sivilombudsmannen skal ifølge sivilombudsmannsloven § 3:

1. søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger ved de avgjørelser forvaltningsorganene tar, og
2. at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter, samt
3. bidra til at menneskerettighetene respekteres.

Sivilombudsmannen har med mandat fra FN ansvar som nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur. En egen enhet ved sivilombudsmannens kontor besøker steder hvor folk er berøvet friheten, som fengsler og psykisk helse-institusjoner.

Arbeidet med torturforebygging er lovfestet i Sivilombudsmannsloven § 3 a. og med henvisning til FNs torturkonvensjon av 1984 og tilhørende valgfri protokoll av 2002.

Klagebehandling

Ombudsmannen kan ta saker opp til behandling etter klage eller av eget tiltak; i første fall gjelder en klagefrist av ett år.

Ombudsmannen har rett til å kreve utlevert alle typer opplysninger. Saksbehandlingen kan ende med at Sivilombudsmannen avgir en uttalelse, f.eks. om forvaltningen har brutt lovverket, om det bør ytes erstatning osv. Fordi Sivilombudsmannen er Stortingets tillitsmann og dermed ikke selv en del av forvaltningen er ikke Sivilombudsmannens uttalelser automatisk juridisk bindende. Stortinget har imidlertid forutsatt at forvaltningen skal rette seg etter Sivilombudsmannens uttalelser, noe som tilnærmet alltid blir gjort. De sakene Sivilombudsmannen tar til behandling kan i mange tilfeller eventuelt bringes inn for domstolene om nødvendig for å få en rettslig bindende avgjørelse. Dersom Sivilombudsmannen anbefaler en privat part å anlegge søksmål, vil vedkommende få innvilget fri sakførsel uten behovsprøving.

Følgende områder ligger utenfor sivilombudsmannens arbeidsområde:

• private tvister;
• saker som Stortinget har tatt standpunkt til;
• avgjørelser truffet i statsråd;
• domstolenes virksomhet;
• Riksrevisjonens virksomhet;
• saker som hører under Ombudsmannen for Forsvaret og Ombudsmannen for sivile vernepliktige; og
• avgjørelser truffet av kommunestyre eller fylkesting – men bare for avgjørelser som etter bestemmelser i lov bare kan treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. Ombudsmannen kan da likevel ta opp saken til behandling av eget tiltak hvis han finner at hensynet til rettssikkerheten eller andre særlige grunner tilsier det.

Kompetanse og myndighet

Sivilombudsmannen har ingen formell kompetanse til å overprøve eller tilsidesette forvaltningens avgjørelser. Ombudsmannen «kan hos offentlige tjenestemenn og hos alle andre som virker i forvaltningens tjeneste, kreve de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv» (§ 7 første setning), men kan bare «påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelig forhold i den offentlige forvaltning» (§ 10, andre avsnitt, første setning).

Men i forarbeidene til denne bestemmelsen (Ot.pr. nr. 30, 1959-1960, merknad til § 10) uttales at «det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning». Som nasjonal forebyggende mekanisme kan Ombudsmannen gi anbefalinger med sikte på å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (§ 10 siste avsnitt).

Årsmeldinger

Sivilombudsmannen avgir årlig to meldinger til Stortinget om sin virksomhet. Den ene handler om klagebehandlingen, den andre om torturforebygging.

Sivilombudsmenn

• 1962–1974: Andreas Schei
• 1974–1982: Erling Sandene
• 1982–1990: Audvar Os
• 1990–2014: Arne Fliflet
• 2014–2019: Aage Thor Falkanger
• 2020–: Hanne Harlem

Eksterne lenker

• Sivilombudsmannen
• Intervju med Sivilombudsmannen på Juridisk ABC Podcast.