Sivilombudsmannsloven
Sivilombudsmannsloven (fullt navn: lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen) var en norsk lov som etablerte Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen. Loven ble vedtatt 22. juni 1962 og trådte i kraft 1. oktober samme år. Den ble formelt opphevet og erstattet av sivilombudsloven (fullt navn: lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen) 1. juli 2021.[1] I den nye loven er sivilombudsmannen konsekvent endret til sivilombudet. Der er også noen endringer i sak. Til dømes kunne sivilombudsmannen ikke behandle klager innenfor det militære området, men dét kan sivilombudet.
| Sivilombudsmannsloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Vedtatt | 22. juni 1962 | ||
| I kraft | 1. oktober 1962 | ||
| Opphevet | 1. juli 2021 | ||
| Målform | bokmål | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Sivilombudsmannsloven bestemte at Sivilombudsmannens skulle være Stortingets tillitsmann, med formål å søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.[2] Loven etablerte også Sivilombudsmannen som nasjonal forebyggende mekanisme som beskrevet i valgfri protokoll 18. desember 2002 til FNs torturkonvensjon.[3]
I henhold til loven er Sivilombudet et verv og velges av Stortinget. Valget gjelder for fire år, og kan bare gjentas én gang. Ifølge den gamle loven måtte Sivilombudsmannen fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer og kunne ikke selv være medlem av Stortinget.[4] Den nye loven angir i stedet eksplisitte vilkår for utdannelsenivået til Siviulombudet, og forbyr alle sidegjøremål "uten samtykke fra Stortinget".
Det fulgte av den gamle lovens § 4 at Sivilombudsmannens arbeidsområde var den offentlige forvaltning og alle som virket i dens tjeneste, inkludert frihetsberøvedes forhold i private institusjoner når frihetsberøvelsen hadde grunnlag i en beslutning truffet av en offentlig myndighet.[5] Den nye loven nevner i stedet "alle tilfeller hvor noen kan være underlagt offentlig frihetsberøvelse".