Sivilombudsmannsloven (fullt navn: lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen) er en norsk lov som etablerer Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen. Loven ble vedtatt 22. juni 1962 og trådte i kraft 1. oktober samme år.

Sivilombudsmannsloven
Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sivilombudsmannsloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetJustis- og beredskapsdept.
Vedtatt22. juni 1962
I kraft1. oktober 1962
Nettsidelovdata.no

Sivilombudsmannsloven bestemmer at Sivilombudsmannens er Stortingets tillitsmann, med formål å søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.[1] Loven etablerer også Sivilombudsmannen som nasjonal forebyggende mekanisme som beskrevet i valgfri protokoll 18. desember 2002 til FNs torturkonvensjon.[2]

I henhold til loven er Sivilombudsmannen et verv og skal velges etter hvert stortingsvalg. Valget gjelder for fire år fra 1. januar året etter stortingsvalget. Sivilombudsmannen må fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer og kan ikke selv være medlem av Stortinget.[3]

Det følger av lovens § 4 at Sivilombudsmannens arbeidsområde er den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste, inkludert frihetsberøvedes forhold i private institusjoner når frihetsberøvelsen har grunnlag i en beslutning truffet av en offentlig myndighet.[4]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger