Sirmur (fyrstestat)
Sirmur eller Sirmoor var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten eksisterte til 1948 da den ble innlemmet i India. Den hadde i 1901 et areal på 3 103 km2 og en befolkning på 135 626.[1] Byen Nahan var hovedstad og staten kalles noen ganger det samme.
| Sirmur | ||||
| Fyrstestat | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Våpen | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Nahan | |||
| Religion | Hinduisme (95%) | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | |||
| - Grunnlagt | Slutten av 1000-tallet | |||
| - Opphørte | 1948 | |||
| Areal | ||||
| - 1911 | 3 103 km² | |||
| Innbyggere | ||||
| - 1911 est. | 138 523 | |||
| Befolkningstetthet | 44,6 /km² | |||
| I dag en del av | Delstaten Himachal Pradesh i India | |||
Geografi, samfunns- og næringsforhold
redigerSirmur var den største av Simla Hill States nord i Punjab. Den grenset i nord til fyrstestatene Balsan og Jubbal, i vest til Patiala og Keonthal, i sør til Kalsia og distriktet Ambala og i øst til distriktet Dehra Dun i United Provinces.
Det meste av landet var fjellrikt, med unntak av dalen Kirda Dun i sørvest. Det høyeste fjellet hadde en høyde på 3652 meter. Giri og Taus var de viktigste elvene i staten. I Giri var det godt fiske. I dallandet ble det drevet landbruk. Avlingene besto av hvete, kikerter, ris, mais, sukkerrør, ingefær og gurkemeie. I fjellområdene ble det også dyrket tobakk og valmue. Det var også husdyrhold og det ble drevet skogbruk.[2] Staten hadde overskudd av landbruksprodukter og kunne eksportere hvete, mais og kikert. Det ble også utført tømmer. Staten etablerte i 1867 en smeltehytte, men denne var ikke lønnsom og ble omgjort til en virksomhet som foredlet sukkerrør.
Hovedstaden Nahan var største by. I tillegg fantes det 973 landsbyer (1901). Folketallet økte fra 112 371 i 1881, over 124 134 i 1891 og 135 626 i 1901, til 138 523 i 1911.[3] Befolkningen var for det meste hinduer. Over 95 % av folket tilhørte hinduismen.[4] I 1901 kunne 4,3% av befolkningen lese og skrive.[5] Tidlig på 1900-tallet hadde staten ti skoler.
Politikk og forvaltning
redigerHerskerhuset Prakash etablerte seg i området i det tolvte århundre.[6] Hovedstaden ble i 1621 flyttet til Nahan, der fyrstefamilien hadde en av sine viktigste borger. Sirmur var alliert med Mogulriket og Prakashdynastiet ble belønnet med land for dette. Det var hyppig krig med staten Garhwal. Først på 1800-tallet allierte Sirmur seg med gurkhaene og var en tid dominert av dem. Dette ble det slutt på da Storbritannia og Nepal i 1815 undertegnet en fredsavtale. Etter dette kom Sirmur under britisk overhøyhet.
Sirmur ga militær støtte til britene i første britisk-afghanske krig og i krigen mot Sikhriket i 1845. I det indiske opprøret i 1857 støttet Sirmur britene. Under raja Shamsher Prakash (1856–1898) ble staten modernisert.[7] Ordningen med begar, tvangsarbeid, ble avskaffet. Det ble anlagt veier og et post- og telegrafvesen ble etablert. Raja Surendra Bikram Prakash ble medlem av Det lovgivende råd under Indias generalguvernør. Maharajaen av Sirmur fikk direkte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921.[8]
Sirmur var inndelt i fire administrative enheter, hver kalt tahsil. Disse het Nahan, Pachhad, Paonta og Rainka.
I 1889 ble Sirmur Sappers and Miners etablert for tjeneste i Imperial Service Troops.
Herskere
redigerHerskerne var rajputer og hinduer. Slekten hevdet å stamme fra Jaisalmer i Rajasthan.[9] Herskerne bar først tittelen raja, men ble fra 1918 opphøyet til maharaja.[10] Fyrsten hadde rett til en salutt på elleve skudd.
Herskerne av Sirmur var:[11]
- Bije Prakash 1721–1736
- Pratit Prakash 1736–1754
- Kirat Prakash 1754–1770
- Jagat Prakash 1770–1789
- Da'arm Prakash 1789–1793
- Karam Prakash 1793–1815
- Fateh Prakash 1815–1850
- Raghbir Prakash 1850–1856
- Shamsher Prakash 1856–1898
- Surendra Bikram Prakash 1898–1911
- Amar Prakash 1911–1933
- Rajendra Prakash 1933–1948
Senere skjebne
redigerEtter Indias uavhengighet i 1947 ble Sirmur 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh.[12] I denne delstaten finnes distriktet Sirmaur, som også har byen Nahan som administrasjonssted.
Referanser
rediger- ^ «Sirmur», Imperial Gazetteer of India, bind 23, Oxford, Clarendon Press, 1908, s. 24.
- ^ Imperial Gazetteer of India, bind 23, 1908, s. 25.
- ^ Opplysninger fra Imperial Gazetteer of India, bind 23, 1908, s. 24, bortsett fra for 1911 der kilden er Somerset Playne: Indian States. A Biographical, Historical, and Administrative Survey, opprinnelig utgitt i London 1922, nytt opptrykk New Delhi: Asian Educational Services, 2006, s. 635.
- ^ Imperial Gazetteer of India, bind 23, 1908, s. 24.
- ^ Imperial Gazetteer of India, bind 23, 1908, s. 28.
- ^ Mark Brentnall: The Princely and Noble Families of the Former Indian Empire. Volume One: Himachal Pradesh, New Delhi: Indus Publishing, 2004, s. 22.
- ^ Playne, s. 638.
- ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 60.
- ^ Playne, s. 635.
- ^ Brentnall, s. 48, Playne, s. 644.
- ^ Brentnall, s. 26–49. Opplysninger om fyrsterekken varierer mellom kildene. Her følges Brentnall, som baserer seg på fyrsterekken slik fyrstefamilien selv oppgir. Navneformene er også slik de framkommer i Brentnall. Kronologien er fra og med Pratit Prakash (1736–1754) overensstemmende med oversikten i David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 186-187. Henige har 1712 som startår for regjeringsperioden til Bije Prakash.
- ^ V. P. Menon: Integration of the Indian States, ny utgave, Hyderabad: Orient Longman, 1985, s. 297–300.
Eksterne lenker
rediger- «Sirmur», Imperial Gazetteer of India, bind 23, Oxford, 1908, s. 21–28
