Silvano Piovanelli
Silvano Piovanelli (født 21. februar 1924 i Ronta di Mugello i Borgo San Lorenzo nær Firenze i Italia, død 9. juli 2016 i Firenze) var en av Den katolske Kirkes kardinaler og erkebiskop av Firenze (1983–2001). Han ble kreert til kardinal i 1985.
| Silvano Piovanelli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. feb. 1924 Borgo San Lorenzo | ||
| Død | 9. juli 2016[1] (92 år) Firenze | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1947–), katolsk biskop (1982–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Firenze | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2016) Kongedømmet Italia (1924–1946) | ||
| Medlem av | Det europeiske akademi for vitenskap og kunst Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Silvano Piovanelli var sønn av en husmaler og en tøyvasker. Han studerte fra 1935 i tolv år ved presteseminarene i Firenze - først ved gutteseminaret og så for de egentlige prestestudenter -, og ble presteviet i 1947.
Prest rediger
Piovanelli virket i tolv år som viserektor for gutteseminaret i Firenze. Pregende erfaringer som sjelesørger gjorde han fra 1960 til 1979 i Castelfiorentino, et sogn i Firenzes industriområde som var preget av en sterk antiklerikalisme, og for utbredt ateisme. Men han klarte å lege splittelsen i samfunnet der, noe som gjorde ham legendarisk i regionen og i hele Italia.[2]
Han engasjerte seg spesielt for arbeidernes interesser og for sognenes selvstyre. På 1960-tallet opprettet han Piovanelli det første menighetsrådet i erkebispedømmet Firenze. Fra 1979 til 1982 var han generalvikar for erkebispedømmet Firenze, som da var under ledelse av kardinal Giovanni Benelli.
Biskop, erkebiskop, kardinal rediger
I 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i hans hjembispedømme Firenze, og etter at kardinalerkebiskop Giovanni Benelli uventet døde høsten 1982, ble Piovanelli utnevnt i 1983 til ny erkebiskop. Han ble kardinal i 1985 med Santa Maria delle Grazie a Via Trionfale som titulus.
Han gikk av som erkebiskop av Firenze den 21. mars 2001, i en alder av 77 år. Deretter trakk Piovanelli seg tilbake til Siesto Fiorentino ved Firenze, hvor han deltok i sjelesorgen i bydelen Cercina.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal Giovanni Benelli (1921–1982) *1966
- Kardinal Silvano Piovanelli[3]
Verker rediger
- La Chiesa fiorentina, Curia arcivescovile, Firenze 1970.
Referanser rediger
- ^ www.lanazione.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.katolsk.no/biografier/utenriks/piovanel
- ^ www.catholic-hierarchy.org bpiova, lest 13. november 2020