Silvano Piovanelli
Silvano Piovanelli (født 21. februar 1924 i Ronta di Mugello i Borgo San Lorenzo nær Firenze i Italia, død 9. juli 2016 i Firenze) var en av Den katolske Kirkes kardinaler og erkebiskop av Firenze (1983–2001). Han ble kreert til kardinal i 1985.
Silvano Piovanelli | |||
---|---|---|---|
Født | 21. feb. 1924![]() Borgo San Lorenzo | ||
Død | 9. juli 2016[1]![]() Firenze | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1947–), katolsk biskop (1982–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Firenze | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–2016) Kongedømmet Italia (1924–1946) | ||
Medlem av | Det europeiske akademi for vitenskap og kunst Accademia delle Arti del Disegno | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerSilvano Piovanelli var sønn av en husmaler og en tøyvasker. Han studerte fra 1935 i tolv år ved presteseminarene i Firenze - først ved gutteseminaret og så for de egentlige prestestudenter -, og ble presteviet i 1947.
Prest
redigerPiovanelli virket i tolv år som viserektor for gutteseminaret i Firenze. Pregende erfaringer som sjelesørger gjorde han fra 1960 til 1979 i Castelfiorentino, et sogn i Firenzes industriområde som var preget av en sterk antiklerikalisme, og for utbredt ateisme. Men han klarte å lege splittelsen i samfunnet der, noe som gjorde ham legendarisk i regionen og i hele Italia.[2]
Han engasjerte seg spesielt for arbeidernes interesser og for sognenes selvstyre. På 1960-tallet opprettet han Piovanelli det første menighetsrådet i erkebispedømmet Firenze. Fra 1979 til 1982 var han generalvikar for erkebispedømmet Firenze, som da var under ledelse av kardinal Giovanni Benelli.
Biskop, erkebiskop, kardinal
redigerI 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i hans hjembispedømme Firenze, og etter at kardinalerkebiskop Giovanni Benelli uventet døde høsten 1982, ble Piovanelli utnevnt i 1983 til ny erkebiskop. Han ble kardinal i 1985 med Santa Maria delle Grazie a Via Trionfale som titulus.
Han gikk av som erkebiskop av Firenze den 21. mars 2001, i en alder av 77 år. Deretter trakk Piovanelli seg tilbake til Siesto Fiorentino ved Firenze, hvor han deltok i sjelesorgen i bydelen Cercina.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal Giovanni Benelli (1921–1982) *1966
- Kardinal Silvano Piovanelli[3]
Verker
rediger- La Chiesa fiorentina, Curia arcivescovile, Firenze 1970.
Referanser
rediger- ^ www.lanazione.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.katolsk.no/biografier/utenriks/piovanel
- ^ www.catholic-hierarchy.org bpiova, lest 13. november 2020