Sigurd Smebye

norsk meteorolog
For turneren se: Sigurd Smebye (turner).
Sigurd Smebye
Født1922Rediger på Wikidata
Død1985Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MeteorologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Lytterprisen (1960)Rediger på Wikidata

Sigurd Jahr Smebye (født 1922, død 1985) var en norsk meteorolog. Som statsmeteorolog opptrådte han også som værmelder i NRK, både i radioen og etterhvert i fjernsynet. I 1960 var han den første mottageren av Lytterprisen for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmålet i værmeldingene.

Etter stengningen av Universitetet i Oslo under andre verdenskrig dro Smebye til Sverige og siden Storbritannia, hvor han var meteorolog i Luftforsvaret. Smebye var statsmeteorolog ved Den norske værtjenesten fra 1945 til 1970, da han gikk over i forskerstilling ved Meteorologisk institutt. Han var i to perioder, i til sammen tre år, knyttet til det meteorologiske forskningssenter i Chicago. Smebye var blant stifterne av Norsk meteorologforening og var foreningens formann i flere år.

NRK-sakenRediger

I 1962 ble Smebye fjernet fra funksjonen som værmelder i NRK av Kirke- og undervisningsdepartementet fordi han insisterte på å lese værmeldingene på riksmål istedenfor læreboknormal-bokmål, og si «sne» istedenfor «snø», «fjellene» istedenfor «fjella» og «øst» istedenfor «aust». I brevet Smebye fikk fra ledelsen het det: «Herved meddeles at Kirke- og undervisningsdepartementet i brev av 30. februar 1962 har gitt pålegg om at De skal fritas for opplesning av værmeldinger i kringkastingen. Grunnen til dette er at De ikke er villig til å bruke den offisielle målform. På deres vakter vil opplesninger heretter bli overlatt til en meteorologfullmektig eller assistent.» Brevet inneholdt også detaljerte bestemmelser om hvordan assistenter eller fullmektiger skulle lese opp værmeldingene Smebye laget.[1] Imidlertid reagerte assistentene med å nekte å lese værmeldingene i stedet for Smebye, slik at NRK måtte lese opp meldingene selv fordi ingen på Meteorologisk institutt var villig til å gjøre det.[2]

Saken førte til sterke reaksjoner på riksmålshold og omfattende debatt i pressen. Smebye var på det tidspunktet formann i meteorologforeningen og prisbelønnet for sin språkbruk. På folkemunne ble Smebye kjent som «Snemannen». En gallupundersøkelse viste at 71 prosent av 2000 spurte støttet Smebye, mens 22 prosent støttet departementet[1]. Det ble også samlet inn 53 000 underskrifter til støtte for Smebye av riksmålsbevegelsen. Smebye gikk til sak mot Kirke- og undervisningsdepartementet, og vant denne saken i Oslo byrett i 1963, da han fikk rett til å lese værmeldingene i NRK på riksmål.[3] 1. januar 1964 var han tilbake som værmelder i NRK, «til glede for riksmålstilhengere og til vrede for statsnorsktilhengere».[4] Som følge av at han gikk over i forskerstilling i 1970 sluttet han å opptre som værmelder.

Utvalgte publikasjonerRediger

  • Smebye SJ (1953). Tendency Computations with a Continuous Two‐Parametric Atmospheric Model. Tellus 5(2):219–223.
  • Smebye SJ (1958). Computation of Precipitation from Large-Scale Vertical Motion. Journal of Atmospheric Sciences 15(6):547-560.
  • Petterssen S; Smebye SJ (1971). On the development of extratropical cyclones. Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society 97(414):457–482.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «'Snemannen' vant første runde mot Staten», VG 05.04.1963, s. 17
  2. ^ «Stillferdig sympatiaksjon fra met. assistentene? Ingen på meteorologiske ville lese værmeldingen», VG 24.08.1962, s. 16
  3. ^ «Sprogfolket jubler – men hvor lenge?», VG 30.10.1963, s. 7
  4. ^ «Værgudene saboterte Smebye», VG 02.01.1964, s. 6