Åpne hovedmenyen
Sigurd Odland
Sigurd Odland.jpg
Født5. desember 1857
Bergen
Død30. april 1937 (79 år)
Oslo
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Beskjeftigelse Oversetter, teolog, professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1892–)
Utmerkelse Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1904–)

Sigurd Vilhelm Odland (født 5. desember 1857 i Bergen, død 30. april 1937 i Oslo[1]) var en norsk teolog og kirkeleder. Etter teologisk embetseksamen i 1879 studerte Odland ved flere universiteter i Tyskland. Han var universitetsstipendiat i flere år inntil han i 1894 ble professor i teologi ved Universitetet i Oslo – med nytestamentlige fag som spesialområde.

Odland var fra en haugiansk slekt[2] og stod for et sterkt og konsekvent konservativt teologisk syn. Da den liberale teologen Johannes Ording i 1906 ble utnevnt til professor i teologi, gikk Odland – i likhet med kirkestatsråd Christopher Knudsen – av i protest. En rekke mennesker i kretsen rundt Odland gikk da sammen om å stifte en uavhengig institusjon for utdanning av prester – Det teologiske menighetsfakultet, som ble opprettet i 1907. Her ble Odland lærer i Det nye testamente.

Odland etterfulgte i 1892 Gisle Johnson som formann i Det norske lutherske Indremisjonsselskap, men han forlot Indremisjonsselskapet i 1911 da Generalforsamlingen vedtok at kvinner skulle ha stemmerett i organisasjonen. I 1916 forlot han også Menighetsfakultetet da han ikke kunne være med på å utdanne prester for Den norske kirke, etter at det var blitt tillatt for kvinner å holde foredrag o.l. i kirkene. Han ble senere lærer ved Kinamisjonsforbundets (Norsk Luthersk Misjonssambands) skole til 1924.

Odland utga en rekke teologiske skrifter.

Odland var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1892. I 1904 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[1]

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Sigurd Odland – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. juli 2017. 
  2. ^ Askøy Samskipnad av N.L.M. gjennom 50 år, 1912 - 1962, s. 9